SNORRA-EDDA: FORMLI
TEXTI TREKTARBKAR

[ 1 ] · · · at sama spuru eir af gmlum frndum snum, at san er tali vru mrg hundru vetra, var hin sama jr ok sl ok himintungl,  en gangr himintunglanna var jafn. ttu sum lengra gang, en sum skemra.  Af vlkum hlutum grunai , at nkkurr mundi vera stjrnari himintunglanna,  s er stilla myndi gang eira at vilja snum, ok myndi s vera rkr mjk ok mttigr.  Ok ess vntu eir, ef hann ri fyrir hfuskepnunum, at hann myndi ok fyrr verit hafa en himintunglin,  ok at sj eir, ef hann rr gangi himintunglanna,  at hann myni ra skini slar ok dgg loptsins ok vexti jararinnar, er v fylgir,  ok slkt sama vindinum loptsins ok ar me stormi svarins. vissu eir eigi, hvar rki hans var.  Af v tru eir, at hann r llum hlutum jru ok lopti himins ok himintunglum, svarins ok veranna. 

En til ess at heldr mtti fr segja ea minni festa,  gfu eir nfn me sjlfum sr llum hlutum,  ok hefir essi trnar marga lund breyzk sv sem jirnar skiptusk ok tungurnar greindusk.  En alla hluti skilu eir jarligri skilningu, vat eim var eigi gefin andlig spekin.  Sv skilu eir at allir hlutir vri smair af nkkuru efni. 

[ 2 ] Verldin var greind rjr hlfur. Fr suri vestr ok inn at Mijararsj, s hlutr var kallar Affrka.  Inn syri hlutr eirar deildar er brunninn af slu. Annarr hlutr fr vestri til norrs ok inn til hafsins, er s kallar Evrpa ea Enea.  Inn nyrri hluti er ar sv kaldr, at eigi vex gras ok engi byggir.  Fr norri ok um austrhlfur allt til surs, at er kallat Asa.  eim hluta veraldar er ll fegr ok pri ok eignir ok jararinnar gull ok gimsteinar.  ar er ok mi verldin, ok sv sem ar er jrin fegri ok betri llum kostum en rum stum,  sv var ok mannflkit ar mest tignat af llum giptunum, spekinni ok aflinu, fegrinni ok alls kostar kunnustunni 1.

[ 3 ] Nr miri verldinni var grt at hs ok herbergi er gtast hefir verit, er kallat er Troja, ar sem vr kllum Tyrkland.  essi star var miklu meiri grr en arir ok me meira hagleik marga lund me kostnai ok fngum,  er ar vru til. ar vru tlf konungdmar ok einn yfirkonungr,  ok lgu mrg jlnd til hvers konungdmsins. ar vru borginni tlf hfutungur.  essir hfingjar hafa verit um fram ara menn, er verit hafa verldu, um alla manndmliga hluti. 

Einn konungr, er ar var, er nefndr Munn ea Mennn. Hann tti dttur hfukonungsins Prami, s ht Tran.  au ttu son, hann ht Trr, ea Thr. Hann var at uppfœzlu me hertoga eim er nefndr er Lorikus,  en <er> hann var tu vetra, tk hann vi jfnun fur sns.  Sv var hann fagr litum, er hann kom me rum mnnum, sem er fls <bein> er grafit eik.  Hr hans er fegra en gull. er hann var tlf vetra, hafi hann fullt afl. lypti hann af jru tu bjarnstkum 2 llum senn, ok drap hann Lrikum hertoga, fstra sinn,  ok konu hans, Lra ea Glra, ok eignai sr rkit Traka, at kllum vr rheim 3. fr hann va um lnd ok kannai allar heimshlfur ok sigra<i> einn saman alla berserki  ok alla risa ok einn inn mesta dreka ok mrg dr.  norrhlfu heims fann hann spkonu , er Sbil ht, er vr kllum Sif, ok fekk hennar. Eigi kann ek segja tt Sifjar.  Hon var allra kvenna fegrst, hr hennar var sem gull, eira son Lrii, er lkr var fer snum.  Hans son var Einrii, hans son Ving, hans son Vingenir, hans son Mi,  hans son Ingi, hans son Seskef, hans son Hevig, hans son Athra, er vr kllum Annan,  hans son rmann, hans son Herem, hans son Skjaldun, er vr kllum Skjld,  hans son Bjr, hans son Jate, hans sonr Gulfr, hans son Finn,  hans son Fralleaf, er vr kllum Frilleif. Hann tti ann son er nefndr er inn.  Hann var gtr mar af speki ok allri atgørvi. Kona hans ht Friga, er vr kllum Frigg. 

[ 4 ] inn hafi spdm ok sv kona hans, ok af eim vsindum fann hann at at nafn hans myndi uppi vera haft norrhlfu heimsins  og tignat um fram alla konunga. Fyr sk fstisk hann at byrja fer sna af Tyrklandi  ok hafi me sr mikinn fjla lis, unga menn ok gamla, karla ok konur,  ok hfu me sr marga gørsimliga hluti. En hvar sem eir fru yfir lnd, var gti mikit fr eim sagt,  sv at eir ttu lkari guum en mnnum.  eir gefa ei sta ferinni, fyrr en eir koma norr at land er n er kallat Saxland.  ar dvalisk inn langar hrir ok eignask va at land. 

ar setr inn til landgzlu rj sonu sna. Er einn nefndr Vegdeg, var hann rkr konungr ok r fyrir Austr-Saxalandi, hans synir 4 vru eir Vitrgils ok Vitta, fair 5 Heingests, ok Sigarr, fair Svegdeg, er vr kllum Svipdag.  Annarr sonr ins ht Beldeg, er vr kllum Baldr, hann tti ar land, er n heitir Vestval.  Hans sonr var Brandi Frjigar, er vr kllum Fra, hans son var Frjvinn,  hans son vig, hans son Gevs. Inn rii sonr ins er nefndr Sigi, hans son Vefir 6. eir langfer ru ar fyrir er n er kallat Frakkland,  ok er aan s tt komin er kllu er Vlsungar. Fr llum essum eru strar ttir komnar ok margar. 

byrjai inn fer sna norr ok kom at land, er eir klluu Reigotaland, ok eignaisk v landi allt at er hann vildi.  Hann setti ar til landa son sinn er Skjldr ht, er Skjldungar eru fr komnir,  hans son var Frilleifr, at eru Danakonungar, ok at heitir n Jtland er var kallat Reigotaland. 

[ 5 ] Eptir at fr hann norr ar sem n heitir Svj. ar var s konungr, er Gylfi er nefndr, en er hann spyrr til ferar eira samanna,  er sir vru kallair, fr hann mti eim ok bau at inn skyldi slkt vald hafa hans rki sem hann vildi.  Ok s tmi fylgi fer eira, at hvar sem eir dvlusk lndum,  var ar r ok frir, ok tru allir, at eir vri ess randi,  vat at s rkismenn at eir vru lkir rum mnnum eim er eir hfu st at fegr ok sv at viti.  ar tti ni fagrir landskostir ok kaus sr ar borgsta, sem n heita Sigtn.  Skipai hann ar hfingjum ok lking, sem verit hafi Troju,  setti tlf hfumenn stanum at dœma landslg,  ok sv skipai hann rttum llum sem fyrr hafi verit Troju ok Tyrkir vru vanir. 

Eptir at fr hann norr ar til er sjr tk vi honum, s er eir sgu at lgi um ll lnd, ok setti ar son sinn til ess rkis er n heitir Nregr.  S er Semingr kallar, ok telja ar Nregskonungar snar ttir ar til hans ok sv jarlar ok arir rkismenn,  sv sem segir Hleygjatali.  En inn hafi me sr ann son sinn er Yngvi er nefndr, er konungr var Svj eptir hann,  ok eru af honum komnar r [ttir er Ynglingar eru kallair. 

eir sir tku sr k]vnfng 7 ar innan lands, en sum sonum snum, ok uru essar ttir fjlmennar,  at um Saxland ok allt aan of norrhlfur dreifisk sv at eira tunga, samanna, var eigintunga um ll essi lnd,  ok at ykkjask menn skynja mega af v ritu eru langfeganfn eira,  at au nfn hafa fylgt essi tungu ok eir sir hafa haft tunguna norr hingat heim, Nreg 8 ok Svj 9, Danmrk ok Saxland, ok Englandi eru forn landsheiti ea staaheiti,  au er skilja m at af annarri tungu eru gefin en essi.