SNORRA-EDDA: GYLFAGINNING
TEXTI UPPSALABKAR : 44-48

[ 44 ] Hr egir rii.  segir Gangleri: "Gott skip er Skblanir en fjlkyngi mun vi vera hf r sv vri gert."  Gangleri segir enn: "Hvrt hefir rr hvergi ar komit at honum vri ofrefli fyrir fjlkyngi skum?" 

Hr segir:  "Fir munu fr v segja kunna, en margt hefir honum harfœrt tt. En tt nkkurr hlutr hafi sv ramr orit at hann fengi eigi sigrat,  er eigi skylt at segja fr, v at mrg eru dœmi til ess ok v eru allir skyldir at tra at hann er mtkastr." 

mlti Gangleri:  "Sv lzk m[r at] ess hlutar muna ek spurt hafa er engi er til r at leysa." 

svarar Jafnhr:  "Heyrt hfum vr sagt fr v er oss yk[kir] trligt, en nr sitr s er veit,  ok muntu v tra at hann mun eigi ljga n it fyrsta sinn er aldrigi l fyrri." 

svarar Gangleri: "Hr hli ek svrum essa mls." 

Hr hefr sgu rs ok tgaraloka.  Hr segir: "at er upphaf at kurr fr me hafra sna ok mer honum Loki, ok koma at kveldi til eins bnda.  Tk rr hafrana ok skar, ok vru eir flegnir ok bornir til ketils.  Ok er soit var, settisk rr til matar ok bau bnda til ntturar ok brnum hans.  Son hans ht jlfi, en Rska dttir. lagi rr hafrstkurnar tar fr eldi  ok mlti at brnin skyldu kasta beinunum stkurnar.  jlfi, son bnda, laust lrlegg hafrsins me knfi snum ok spretti til mergjar. 

rr var ar um ntt[ina], ok ttu st hann upp ok klddisk,  tk Mjlni ok br upp ok vgi hafrstkurnar. Stu hafrarnir upp ok var annarr haltr eptra fœti.  rr fann at, lt bnda ea hj hans eigi [m]undu hafa skynsamliga me farit beinunum,  lt brotinn legg hafrsins. 

Bndinn var hrddr er rr lt sga brnina fyrir augun,  en at er hann s til augnanna, hugisk hann falla mundu fyrir sjnunum einum saman.  Hann heri hendrnar at hamarskaptinu sv at [hv]tnuu knarnir.  Bndi ok hj hans bu sr friar ok buu bœtr r er hann vildi. 

Ok er hann s hrzlu eira mikla,  gekk af honum mrinn ok tk af bnda brn hans, jlfa ok Rsku, ok jnuu au honum san. 

[ 45 ] Hann lt eptir hafra sna  ok fr Jtunheima ok allt til hafsins ok svam yfir at it djpa haf.  Ok er hann kom til lands, gekk hann upp ok me honum jlfi ok Rskva ok Loki. 

Ok er au vru ltla hr farin,  var mrk str fyrir eim, gengu daginn til myrkrs. jlfi var manna skjtastr.  Hann bar kl rs, en til vista var eigi gott. 

er myrkt var,  leituu eir sr nttstaar ok fundu skla nkkurn mrkinni mikinn. Vru dyrr enda ok jafnbreiar sklanum.  ar vru eir um nttina. En um [m]intti var landskjlpti mikill,  ok gekk jrin undir eim skykkjum ok skalf hsit.  st rr upp ok ht flaga sna ok leituusk fyrir ok fundu afhs til hœg[ri] handar mijum sklanum ok fru angat.  Settisk rr dyrnar, en au vru innar fr honum ok hrdd mjk, en rr helt hamarskaptinu ok hugi at verja sik.  heyru eir ym mikinn [ok] gn. 

Ok er komit var at dgun,  kom rr t ok s mann hvla skginum skamt fr sr ok var eigi ltill ok hraut sterkliga,  ok ttisk rr skilja hvat ltum verit mun hafa um nttina.  Hann spennir sik megingjrum ok x honum smegin, ok v bili vaknar s mar, st upp skjtt.  var r bilt at sl me hamrinum, ok spuri hann at nafni, en hann nefndisk Skrmir,  "en eigi arf ek at spyrja at ert sarr, ea hefir dregit brott hanzka minn?" Seilisk Skrmir til ok tk hanzkann.  Sr rr at at hafi verit um nttina skli[nn, en] afhsit var umlungrinn hanzkans. 

Skrmir spuri ef rr vildi at eir fri allir saman,  en rr jtti v. tk Skrmir ok leysti nestbaggann ok bjsk at eta, en rr rum sta ok hans menn.  bau Skrmir at eir legi einn sta baggana ok legi bak sr,  ok sv geru eir. Ok n leggr Skrmir bak sr ok stgr heldr strum.  Ok at kveldi leitai hann nttstaar undir eik einni. 

mlt[i] Skrmir til rs at hann vill leggjask nir undir eikina at sofa,  en eir taki nestbaggann ok bi til matar sr. v nst sofnar Skrmir ok hraut fast,  en rr tk nestbaggann ok vill leysa. Ok trligt er at at segja,  at engan knt fekk hann leyst, ok er hann sr at, grpr hann hamarinn ok lstr hfu Skrmi.  Hann vaknar ok spyrr hvrt laufsbla felli hfu honum, ea hvrt eir s mettir.  rr lt at eir mundi sofa undir annarri eik. 

At miri ntt heyrir rr at Skrmir hrtr.  tekr rr hamarinn ok lstr hfu honum mijan hvirfilinn, ok søkk hamarrinn.  vaknar Skrmir ok spyrr: "Hvrt fell axkorn hfu mr?  Ea hvrt vakir , rr?" Hann lzk vera [vakn]ar. 

N tlar rr at sl hann rija sinni,  reiir upp hamarinn af llu afli ok lstr unnvangann er upp vissi. Søkkr [ha]marrinn at skaptinu,  en Skrmir sezk upp ok strkr um vangann ok ennit ok mlti: 

"Hvrt munu fuglar vera nkkurir trnu yfir mr?  Mr tti sem fjr nkkur felli af trnu hfu mr." Ok spuri: "Hvrt vakir , rr?  Ml m[un] vera upp at standa ok klask.  r eigi n ekki langt til borgar er tgarr heitir, en ek hefi heyrt kvis yart at yr ykkir ek heldr mikill mar, en sj megu r ar stœrri menn.  R ek yr heilt: lti ekki mikit yfir yr. Illa mun at olat slkum kgursveinum,  ea hverfi aptr ok er yr s betri. Ella stefni r austrtt,  ef r vili til borgarinnar, en ek norr lei." 

Tekr nestbaggann,  leggr bak sr ok snr skginn, ok er eigi getit at sirnir bii hann heilan fara. 

[ 46 ] eir ganga til Migars ok sj borg standa v[ll]um nkkurum  ok settu hnakka bak sr r eir fengi yfir st. Grind var fyrir borgarhlii.  rr fekk eigi upp komit, ok smugu millum spalanna.  eir s hll mikla, gengu inn ok s ar œrit stra menn.  eir kvddu tgaraloka er eir komu fyrir hsti. Hann leit til eira seint ok glotti vi tnn ok mlti: 

"Seint er um langan veg at spyrja s[]nn tindi,  er sveinstauli einn er orinn at kur.  En meiri muntu en mr lzk, ea vi hverjum rttum eru r bnir, flagar?  Engi mun s me oss vera er eigi kunni nkkurar rttir." 

Loki segir:  "Engi mun s hr innan hirar er skjtara muni eta en ek." 

svarar [tg]araloki:  "rtt er etta ef efnir, ok reyna skal etta." Hann kallar bekkinn ann mann er Logi er nefndr  ok bir hann freista sn mti Loka. 

var tekit trog eitt mikit ok sett hallarglfit fullt af sltri,  ok settisk Loki at rum enda en Logi at rum megin,  ok t hvrtveggi sem tast ok mœttusk miju troginu.  Hafi Loki etit sltr allt af beinum, en Logi hafi etit sltr allt ok beinin ok sv trogit,  ok vann Logi leikinn. 

spuri tgaraloki hvat s inn ungi mar kynni leika.  jlfi segir at hann mun freista at renna skei vi einnhvern hirmann hans. Hann svarar: "at er g rtt,"  ok lt hann vel binn at skjtle[ik ef] hann skal [ess]a rtt vinna, ok freista skal.  Gengr hann t gott s<k>ei, kallar til sn sveinstaula nkkurn,  er Hugi [h]t, ok ba hann renna vi hann fyrsta skei,  ok er Hugi v framar at hann snsk aptr mt[i] honum at skeisenda. 

mlti tgaraloki:  "urfa muntu at leggja ik meir fram, en hafa hr komit ekki fljtari menn." 

taka eir annat skei,  ok er Hugi kemr til skeisenda, snerisk hann aptr, ok er langt klfskot til jlfa. 

mlti tgaraloki:  "Vel ykki mr jlfi renna, en eigi tri ek honum n at hann vinni leikinn.  En n[] mun reyna er eir renna it rija skeiit." 

Ok n er Hugi er kominn til skeisenda,  er jlfi eigi kominn mitt skei. N er etta reynt. 

mlti tgaraloki:  "Hvat rtt kantu, rr? Muntu vera fyrir eim, sv mikit sem menn hafa gert um n st[r]virki."  Hann svarai, at helzt vill hann reyta drykkju vi nkkurn mann hans. tgaraloki segir at at m vel vera,  gengr hllina ok bir taka vtishorn er hirmenn eru vanir af at drekka. Hann snir r ok segir,  at at ykkir vel drukkit at drekka af einu, en sumir drekka tveimr,  en engi sv vesall at eigi drekki af rimr. 

r snisk hornit eigi mikit,  ok mjk langt. Hann var yrstr mjk, setr munn sr ok svalg strum ok tlar at hann skal eigi lta optar hornit.  Ok er hann raut eyrindi ok sr hornit at n er litlu minna en r. 

segir tgaraloki:  "Vel er drukkit en eigi til mikit. Munda ek eigi tra ef mr vri sagt fr sar at hann drykki eigi meira.  munt drekka ru sinni." 

rr svarai engu,  setr hornit munn [sr] ok tlar af at drekka. reytir drykkjuna sem honum vansk til eyrindi,  ok enn sr hann at stikillinn hornsins vill eigi upp, ok sr ok tlar n minna hafa orrit en it fyrra sinn.  Er n gott beranda bor horninu. 

svarar tgaraloki:  "Hvat er n, rr? Muntu n eigi, rr, spara r til eins drykkjar meira en r mun hgst vera? Sv lzk mr,  ef skalt drekka inn rija drykkinn sem essi mun mestr tlar vera.  En ekki mttu hr heita sv mikill mar sem sir kalla ik,  ef gerir eigi meira af r um ara hl[uti]." 

[var] rr reir mjk,  setr hor[nit] munn sr ok reytir mest. Ok er hann leit hornit, hafi [le]ngst gengit.  En er hann sr at, gefr hann upp ok vill eigi drekka lengr. 

mlti tgaraloki:  "Austt er at at mttr inn e[r] ekki mikill. Viltu leika fleira?" 

rr segir:  "Freista mun ek enn um fleira leika. En undarligt mundi mr ykkja, ef ek vri heima me sum,  ef slkir drykkir vri ar litlir kallair. En hvat leik vili r bja?" 

svarar tgaraloki:  "at er ungra sveina at hefja upp af jru ktt minn.  En eigi munda ek slkt kunna at mla vi sar  ef ek hefa eigi st at hann er minni mar en mr er sagt." 

hljp fram kttr grr hallarglfit mikill heldr.  rr tk hendinni undir kviinn nir ok lypti upp, en kttrinn beygi kenginn ok sv sem hann rtti upp hndina,  lypti kttrinn einum fœtinum. 

mlti tgaraloki:  "Sv fr sem mik vari. Kttrinn er heldr mikill, en ert lgr ok ltill." 

rr segir:  "Sv ltill sem ek em, gangi til einnhverr yar at fsk vir mik, n er ek em reir!" 

tgaraloki segir ok litask um:  "Eigi s ek hr ann mann at eigi mun ltilri ykkja at glma vi ik. Kalli hi<n>gat kerlingu fstru mna,  ok fsk vi hana. Fellt hefir hon strri sveina ok er mr hafa ltask hvergi sterkligri en ." 

Ekki er ar af annat sagt en v harara er rr knsk at,  v fastara st hon. tk kerling at leita til braga. rr var lauss ftum, ok vru sviptingar harar,  [ok f]ell rr kn rum fœti.  Ok ba tgaraloki au htta ok lt hann eigi fleirum urfa at bja fang,  ok vru eir ar um nttina. 

[ 47 ] En um morgininn bjuggusk sirnir brott,  ok leiddi hann gtu ok spuri hvernveg r tti fr sn orin.  rr segir at eir mundi kalla hann ltinn mann. 

segir tgaraloki:  "N skal segja r it sanna er ert kominn t af borginni. Eigi hefir komit hana,  ef ek hefa vitat ik sv mikils httar sem ert. 

En sjnhverfingar vru gervar fyrst skginum,  ok kom ek fyrst til fundar vi yr. Ok er vildir leysa nestbaggann, var hann bundinn mer gresjrni,  en fant eig[i hv]ar upp var at lka. laust mik me hamri num risvar sinnum,  ok var it fyrsta minzt, ok sv [mi]kit at mr mundi unnit hafa at fullu ef hefi komit.  En ar er stt [hj] hll minni setberg  ok ar ofan rj dala ferskeytta ok einn djpastan,  at vru hamarspor n. Setberginu br ek fyrir hggin. 

En Loki reytti leik vi eld um tit.  En jlfi tk hlaup vi huginn ok mtti hann eigi ok engi annarr at vir hann reyta. 

at var mest undr er drakt af horninu,  er annarr endir var gi – v eru ornar fjrurnar. 

En ar lyptir upp Migarsorminum,  er tkt kttinn, en hrddusk allir er at s, er lyptir einum fœtinum kettinum.  En fekzk ar vi elli, er hugisk vi kerlinguna eiga, henni hefir engi kn komit.  En r komi mik eigi optar heim at sœkja!" 

bregr rr upp hamrinum,  ok n sr hann hvergi tgaraloka, ok eigi heldr borgina. 

[ 48 ] Hr segir fr v er rr fr at draga Migarsorminn.  Eptir enna a<t>bur snr rr heimleiis,  tlar n at hitta Migarsorminn, ok kom til jtuns nkkurs, er Eymir er nefndr.  En um morgininn bjsk jtunn at fara til fiskjar. rr vill fara me honum, en jtunn lt ekki gagn mundu at kgursveini eim,  "mun ik kala ef ek sit lengi ok tarla mi[u]m sem ek em vanr." 

rr reiddisk honum mjk ok kva at eigi vst,  ok spuri hvat eir skyldi hafa at beitum. Eymir ba hann f sr beitur. rr tk uxann er heitir Himinrjr,  er Eymir tti,  ok sleit af hfuit, ok settisk austrrm. Ok tti Eymi hann heldr ra mikit,  ok lt [] komna r vaztir sem hann var vanr ok ba eigi ra lengra.  rr lzk vildu enn miklu lengra ra.  Eymir kva at htt vi Migarsorminn. rr vill ra, Eymir var ktr. 

rr greiddi vainn ok lt koma uxahfuit ngulinn,  ok fr til grunns. Migarsormrinn beit nglinum, ok kom gminn.  En ormrinn br vi fast sv at bir hnefar rs skullu vi borinu. fœrisk rr smegin,  spyrndi vi fast sv at hann hljp bum ftum gegnum skipborit ok spyrndi vi grunni,  dr at sr orminn ok upp vir borinu.  En engi hefir s st inar gurligstu snir, er eigi hefir at er rr hvesti augun orminn,  en hann stari nean mti ok bls eitrinu. 

[J]tunninn var litverpr er hann s orminn,  ok srinn fell inn nkkut. En er rr greip hamarinn, flmai jtunninn til agnsaxins ok hj vi borinu va rs,  en ormr søkk sinn. En rr kastai hamrinum ok laust vi eyra jtninum,  sv at hann steyptisk at borinu, ok laust af honum hfuit vi hunu[m]. En rr til lands."