SNORRA-EDDA: FORMLI
TEXTI WORMSBKAR

[ 1 ] Almttigr gu skapai upphafi himin ok jr ok alla hlut<i> er eim fylgja, ok sarst menn tv er ttir eru fr komnar, Adam ok Evu,  ok fjlgaisk eira kynsl ok dre<i>fisk um heim allan. 

En er fram liu stundir, jafnaisk mannflkit: vru sumir gir ok rtttrair, en miklu fleiri snerusk eptir girndum heimsins ok rœktu gus boor,  ok fyrir v drekti gu heiminum sjvargangi ok llum kykvendum heimsins,  nema eim er rkinni vru me Na. Eptir Nafl lifu tta menn,  eir er heiminn bygu, ok kmu fr eim ttir,  ok var enn sem fyrr at er fjlmentisk ok bygisk verldin, var at allr fjli mannflksins er elskai girni fjr ok metnaar  en afrœktusk gus hlni, ok sv mikit gerisk at v at eir vildu eigi nefna gu.  En hverr mundi fr segja sonum eira fr gus strmerkjum?  Sv kom at eir tndu gus nafni, ok vast um verldina fansk eigi s mar er deili kunni skapara snum.  En eigi at sr veitti gu eim jarligar giptir, f ok slu,  er eir skyldu vi vera heiminum. Milai hann ok spekina,  sv at eir skilu alla jarliga hluti ok allar greinir r er sj mtti loptsins ok jararinnar. 

at hugsuu eir ok undruusk hv at mundi gegna er jrin ok drin ok fuglarnir hfu saman eli sumum hlutum ok lk at htti.  at var eitt eli at jrin var grafin hm fjalltindum ok spratt ar vatn upp,  ok urfti ar eigi lengra at grafa til vatns en djpum dlum.  Sv er ok dr ok fuglar at jafnlangt er til bls hfi ok ftum. nnur nttra er s jarar at hverju ri vex jrunni gras ok blm,  ok sama ri fellr at allt ok flnar, sv ok dr ok fuglar,  at vex hr ok fjarar ok fellr af hverju ri. at er hin rija nttra jarar,  er hon er opnu ok grafin, grœr gras eiri moldu, er efst er jrunni.  Bjrg ok steina ddu eir mti tnnum ok beinum kvikenda. 

Af essu skilu eir sv at jrin vri kvik ok hefi lf me nkkurum htti, ok vissu eir at hon var furuliga gmul at aldartali ok mttug eli.  Hon fœddi ll kykvendi, ok hon eignaisk allt at er d.  Fyrir sk gfu eir henni nafn ok tlu tt sna <til hennar>. 

at sama spuru eir af gmlum frndum snum, at san er talin vru mrg hundru vetra, var hin sama jr ok sl ok himintungl,  en gangr himintungla var jafn. ttu sum lengra gang en sum.  Af vlkum hlutum grunai , at nkkurr mundi vera stjrnari himintunglanna,  s er stilla mundi gang eira at vilja snum sjlfs, ok mundi s vera rkr ok mttugr.  Ok ess vntu eir, ef hann r fyrir hfuskepnunum, at hann mundi ok fyrri verit hafa en himintunglin,  ok at s eir, ef hann rr gang himintungla,  at hann mun ra skini slar ok dgg himins ok vexti jararinnar, er ar fylgir, ok slkt sama vindum loptsins ok ar me stormi sjvarins.  at vissu eir eigi, hvar rki hans var, en v tru eir,  at hann r llum hlutum jru ok lopti, himins ok himintunglanna, sjvar ok veranna. 

En til ess at heldr mtti fr segja ea minni festa, gfu eir nfn me sjlfum sr, ok hefir essi trnar marga lund breyzk.  Sv sem jirnar skiptusk ok tungurnar greindusk, var efnat at smi er mest hefir verit v<er>ldunni. 

elli sinni skiptir Ni heiminum me sonum snum. tlai hann Cham vestrhlfu, en Japheth norrhlfu,  en Sem surhlfu me eiri parteran sem sar greinir rijunga skipti heimsins.  ann tma sem synir essara manna vru verldinni, flgaisk egar girni til fjr ok mannmetnaar  af v at kendusk r margar listir sem r hfu ekki fundnar verit, ok hf sik hverr eptir sinni rtt.  Ok sv langt fœru eir fram sinn metna  at eir Affricani komnir af Cham herjuu ann hluta veraldar sem bygi afspringr Sems frnda eira.  Ok sem eir hfu yfir unnit, tti eim sr eigi ngjask heimrinn ok smuu einn stpul me tigl ok grjt,  ann er eir tluu at vinna skyldi til himins, eim velli er kallask Sennaar.  Ok er etta smi var sv mikit vorit at at tk upp r verum,  ok eigi hfu eir at minni fsi til at halda fram sminni, ok sem gu sr hversu eira ofsi geisar htt,  sr hann at hann verr me einshverju nir at sl.  Ok s sami gu, sem alls er voldugr ok allt eira verk mtti einu augabragi nir sl en sjlfa lta vera at dupti,  vildi hann heldr me v eya eiri fyrirtlan  at eir mtti vi kennask sinn ltilleik me v at engi eira skildi hvat annarr talai ok v vissi engi eira hvat hverr bau rum,  ok braut at annarr nir sem annarr vildi uppreisa,  ar til er eir strddusk sjlfir ok me v eyddisk ll eira fyrirtlan upptekinni stpulsm.  Ok s e[r] fremstr var ht Zoroastres, hann hl fyrr en grt er hann kom verldina.  En forsmiir vru tveir ok sjau tigir,  ok sv margar tungur hafa san dreifzk um verldina eptir v sem risarnir skiptusk san til landa ok jirnar fjlguusk.  essum sama sta var gr ein hin gtasta borg ok dregit af nafni stpulsins ok kllut Babilon,  ok sem tungnaskiptit var orit fjlguusk sv nfnin mannanna ok annarra hluta.  Ok sj sami Zoroastres hafi mrg nfn,  ok at hann undirstœi at hans ofsi vri lgr af sagri sm, fœri hann sik fram til veraldligs metnaar  ok lt taka sik til konungs yfir mrgum jum Assiriorum. Af honum hfsk skurgoavilla,  ok sem hann var bltar var hann kallar Baal, ann kllum vr Bel.  Hann hafi ok mrg nnur nfn, en sem nfnin fjlguusk, tndisk me v sannleikrinn.  Ok af fyrstu villu bltai hverr mar eptirkomandi sinn formeistara,  dr ea fugla, loptin ok himintunglin ok misliga dauliga hluti,  ar til er essi villa gekk um allan heim ok sv vandliga tndu eir sannleiknum at engi vissi skapara sinn,  utan eir einir menn sem tluu ebreska tungu, sem gekk fyrir stpulsmina.  Ok tndu eir eigi lkamligum giptum er eim vru veittar,  ok  v skilu eir alla hluti jarligri skilningu, at eim var eigi gefin andlig spekin.  Sv skilu eir at allir hlutir vri smair af nkkuru efni. 

[ 2 ] Verldin var greind rjr hlfur. Fr suri, vestr ok inn at Mijararsj, s hlutr var kallar Affrka,  en hinn syri hlutr eirar deildar er heitr ok brunninn af slu. Annarr hlutr fr vestri ok til norrs ok inn til hafsins,  er s kallar Evrpa ea Enea. Hinn nyrri hlutr er ar kaldr sv, at eigi vex gras ok eigi m byggja.  Fr norri ok um austrhlfur allt til surs, at er kallat Asa.  eim hluta veraldar er ll fegr ok pri ok eign jarar vaxtar, gull ok gimsteinar.  ar er ok mi verldin, ok sv sem ar er jrin fegri ok betri kostum en rum stum,  sv var ok mannflkit ar mest tignat af llum giptum, spekinni ok aflinu, fegrinni ok allri kunnustu. 

[ 3 ] Nr miri verldinni var grt at hs ok herbergi er gtast hefir grt verit, er kllu var Troja, ar sem vr kllum Tyrkland.  essi star var miklu meiri grr en arir ok me meira hagleik marga lund me kostnai ok fngum,  er ar vru. ar vru tlf konungdmar ok einn yfirkonungr,  ok lgu mrg jlnd til hvers konungdms. ar vru borginni tlf hfutungur.  essir hfingjar hafa verit um fram alla menn, er verit hafa verldu, um alla manndmliga hluti. 

Leikr at szt tvmli hverr frœimar sem fr eim hefir sagt ok af v at allir formenn norrhlfunnar telja angat snar ttir  ok setja gua tlu alla sem formenn vru staarins,  einkanliga sv sem sjlfan Pramum setja eir fyrir Vden. M at eigi undarligt kalla  vat Pramus var kominn af Saturno eim sem norrhlfan tri langan tma sjlfan gu verit hafa.  essi Saturnus vx upp ey eiri Grikklandshafi er Krt heitir.  Hann var meiri ok sterkari <ok> frari en arir menn. Sv bar vitrleikr hans af llum mnnum sem arar nttrugjafir.  Hann fann ok margar listir r sem r hfu eigi fundnar verit.  Hann var ok sv mikill rtt er phtonsanda list heitir at hann vissi fyrir orna hluti.  Hann fann ok raua ann jru er hann bls af gull, ok af esshttar hlutum var hann skjtt rkr.  Hann sagi ok fyrir rfer ok marga ara leynda hluti,  ok af slku ok mrgu ru tku eir hann til hfingja yfir eyna. Ok sem hann hafi litla hr henni strt,  var ar skjtt ng allra handa rgzka. ar gekk ok engi penningr nema gullpenningr.  Sv var at ngt ok at hallri vri rum lndum, kom ar aldri ran.  Mtti af v angat sœkja alla hluti sem eir urftu at hafa,  ok af essu ok mrgu ru sniligu kraptalni er hann hafi tru eir hann gu vera,  ok af essu hfsk nnur villa millum Krtarmanna ok Macedoniorum  sv sem hin fyrri meal Assiriorum ok Chaldeis af Zoroastre.  Ok er Saturnus finnr hversu mikinn styrk flkit ykkisk af honum hafa,  kallask hann gu vera og segisk stjrnari himins ok jarar ok allra hluta. 

Einn tma fr hann skipi til Grikklands, vat ar var konungsdttir s er hann hafi hug .  Hann fekk me v n henni at einn dag, sem hon var ti mer jnustukonum snum,  br hann sik lki graungs eins ok l fyrir henni skginum, ok sv fagr at gulls litr var hverju hri.  Ok sem konungsdttir sr, klappai hon um granarnar.  Hann sprettr upp ok br af sr graungs lki ok tk hana fang sr ok bar hana til skips ok flytr heim Krt.  At essu finnr Juna kona hans. Hann br henni kvgu lki ok sendi hana austr Elfarkvslir  ok lt hennar geyma rl ann er Argulus ht.  ar var hon tlf mnai r hann skipai aptr. Marga hluti gøri hann essum lka ea undarligri.  Hann tti rj syni, ht einn Jupiter, annarr Neptunus, rii Plutus.  eir vru allir atgervismenn hinir mestu ok var Jupiter langt fyrir eim. Hann var strsmar ok vann mrg konunga rki.  Hann var ok listugr sem fair hans ok br sik missa dra lki  ok me v kom hann mrgu fram v sem manndminum er mguligt at gøra,  ok af slku ok ru hrddusk hann allar jir. v er Jupiter settr fyrir r sv sem allar vttir hrddusk hann. 

Saturnus lt upp gøra Krt tvr borgir ok sjau tigu, ok sem hann ykkisk fullkominn rki snu,  skiptir hann v me sonum snum sem hann setti sik fyrir gu ok skipai hann Jupiter himinrki, en Neptuno jarrki, en Pluto helvti.  Ok tti honum s hlutr kjrligastr  ok v gaf hann honum hund sinn ann er hann kallai Serberum til ess at geyma helvtis.  enna Serberum segja Grikkir Erkulum hafa dregit r helvti ok jarrki, ok at Saturnus hefi skipt Jupiter himinrki,  girntisk hann eigi at sr at eignask jarrki ok herjar n upp rki fur sns.  Ok sv segisk at hann lti taka hann ok gelda,  ok fyrir slk strvirki segir hann sik gu vera ok at segja Macedonii at hann lti taka skpin ok kasta t sjinn,  ok v tru eir langa vi at ar af hefi vorit kona.  klluu eir Venerem, ok v er Venus alla vi san kllu stargyja,  ok settu hana gua tlu at eir tru at hon mtti a allra manna hjrtu til star karla ok kvenna.  Sem Saturnus var geldr af Jupiter syni snum, fl<i> hann austan r Krt ok hingat Italia.  a<r> bygu esshttar jir sem ekki erfiau ok lifu vi akarn ok vi grs, ok lgu hellum ea jarholum.  Ok sem Saturnus kom ar, skipti hann nfnum ok kallai sik Njr,  sakir ess at hann hugi at Jupiter son hans mundi sr frtta hann upp.  Hann kendi ar fyrstr manna at plœgja ok planta vngara.  ar var g jr ok hr ok gørisk ar skjtt r mikit. Tku eir hann til hfingja ok sv eignaisk hann ll esshttar rki  ok lt gøra ar margar borgir. Jupiter son hans tti marga syni,  sem ttir eru fr komnar: hans son var Dardanus, hans son Herikon,  hans son Lamedon, fair Prami hfukonungs. Pramus tti marga syni.  Einn af eim var Ektor, er gtastr hefir verit allra manna verldu at afli ok vexti ok atgørvi  ok llum manndmligum listum riddarligrar slektar. Ok at finnsk skrifat,  er Grikkir ok allr styrkr norrhlfu ok austrhlfu brusk vi Trojumenn,  hefi eir aldri sigrair vorit nema Grikkir hefi heitit guin,  ok gengu sv frttir at ekki mannligt eli mtti sigra nema eir yri sviknir af sjlfs sns mnnum, sem san gerisk.  Ok af eira frg gfu eptirkomandi menn sr eira viringarnfn, ok einkanliga sv sem Rmverjar,  er gtastir menn hafa verit at mrgum hlutum eptir eira daga,  ok sv segisk at er Rma var algr at Rmverjar venduu snum sium ok lgmli  sem nst mttu eir komask eptir v sem Troju menn hfu haft forfer eira.  Ok sv mikill kraptr fylgi essum mnnum at mrgum ldrum sar,  er Pompeius einn hfingi Rmverja herjai austrhlfuna, fli utan inn r Asa ok hingat norrhlfuna,  ok gaf hann sr ok snum mnnum eira nfn ok kallai Pramum hafa heitit in,  en drttning hans Frigg, ok af v tk rkit san nafn ok kallai Friga ar sem borgin st.  Ok hvrt er inn sagi at til metnaar vi sik,  ea at hafi sv verit me skipti tungnanna, hafa margir frœimenn haft at fyrir sannenda sgn,  ok at var lengi vi eptir at hverr sem mikill hfingi var tk sr ar dœmi eptir. 

Einn konungr Troju ht Munn ea Mennn. Hann tti dttur hfukonungs Prami, s ht Tran. au ttu son, s ht Trr, ann kllum <vr> r.  Hann var at uppfœzlu Traka me eim hertoga er nefndr er Lorikus,  en er hann var tu vetra, tk hann vi vpnum fur sns.  Sv var hann fagr litum, er hann kom me rum mnnum, sem er flsbein er grafit eik. Hr hans er fegra en gull.  er hann var tlf vetra, hafi hann fullt afl.  lypti hann af jru tu bjarnstkum llum senn, ok drap hann Lorikus hertoga, fstra sinn,  ok konu hans, Lra ea Glra, ok eignai sr rkit Traka, at kllum vr rheim.  fr hann va um lnd ok kannai heimshlfur ok sigrai einn saman alla berserki ok alla risa  ok einn hinn mesta dreka ok mrg dr. norrhlfu heims fann hann spkonu , er Sibil ht, er vr kllum Sif,  ok fekk hennar. Engi kann segja tt Sifjar.  Hon var allra kvenna fegrst, hr hennar var sem gull. eira son var Lrii, er lkr var fer snum.  Hans son var Einrii, hans <son> Vingirr, hans son Vingenir, hans son Ma, hans son Magi,  hans son Chespheth, hans son Bevig, hans son Athra, er vr kllum Annan,  hans son trmann, hans son Herem, hans son Skjaldun, er vr kllum Skjld,  hans son Bjaf, er vr kllum Bjr, hans son Jat, hans son Gulf, hans son Finn,  hans son Frallaf, er vr kllum Frileif. Hann tti ann son er nefndr er Vden, ann kllum vr in.  Hann var gtr mar af speki ok allri atgørvi. Kona hans ht Friga, er vr kllum Frigg. 

[ 4 ] inn hafi spdm ok sv kona hans, ok af eim vsindum fann hann at at nafn hans mundi uppi vera haft norrhlfu heims  og tignat um fram alla konunga. Fyrir sk fstisk hann at byrja fer sna af Tyrklandi  ok hafi me sr mikinn fjla lis, unga menn ok gamla, karla ok konur,  ok hfu me sr marga gersemliga hluti. En hvar sem eir fru yfir lnd, ar var gti mikit af eim sagt,  sv at eir ttu lkari guum en mnnum.  Ok eir gefa eigi sta ferinni, fyrr en eir koma norr at land er n er kallat Saxland.  ar dvalisk inn langa hr ok eignaisk va at land. 

ar setti inn til lands gzlu rj sonu sna. Er einn nefndr Veggdegg, var hann rkr konungr ok r fyrir Austr-Saxalandi, hans son Vitrgils.  Hans synir vru eir Picta, fair Heingests, ok Sigarr, fair Svebdeg, er vr kllum Svipdag.  Annarr son ins ht Beldeg, er vr kllum Baldr, hann tti at land, er n heitir Vestfal.  Hans son var Brandr, hans son Frjigar, er vr kllum Fra,  hans son var Frevin, hans son vigg, hans son Gevs, er vr kllum Gav.  Inn rii son ins er nefndr Sigi, hans son Rerir.  eir langfer ru ar fyrir er n er kallat Frakkland, ok er aan s tt komin er kllu er Vlsungar. Fr llum essum eru strar ttir komnar ok margar. 

byrjai inn fer sna norr ok kom at land, er eir klluu Reigotaland, ok eignaisk v landi allt at er hann vildi.  Hann setti ar til landa son sinn er Skjldr ht, hans son var Frileifr,  aan er s tt komin er Skjldungar heita, at eru Danakonungar, ok at heitir n Jtland er var kallat Reigotaland. 

[ 5 ] Eptir at fr hann norr ar sem n heitir Svj. ar var s konungr, er Gylfi er nefndr, en er hann spyrr til ferar eira Asamanna,  er sir vru kallair, fr hann mti eim ok bau at inn skyldi slkt vald hafa hans rki sem hann vildi sjlfr.  Ok s tmi fylgi fer eira, at hvar sem eir dvlusk lndum,  var ar r ok frir. v tru allir, at eir vri ess randi,  vat at s rkismenn at eir vru lkir rum mnnum eim er eir hfu st at fegr ok sv at viti.  ar tti ni fagrir landskostir ok kaus sr ar borgar sta, sem n heita Sigtn,  at var af hans nafni, ok gaf sr konungdm ok kallaisk Njrr,  ok v finnsk at skrifat fribkum at Njrr hafi heitit hinn fyrsti Svakonungr.  Er at til ess at inn hefir ar verit gfgastr, ok skipai ar hfingjum lking, sem verit hafi Troju,  setti tlf hfumenn stanum at dœma landslg,  ok sv skipai hann rttum llum sem fyrr hfu verit Troju ok Tyrkir vru vanir. 

Eptir at fr hann norr ar til er sjr tk vi honum, s er eir hugu at lgi um lnd ll, ok setti ar son sinn til ess rkis er n heitir Nregr.  S ht Smingr, ok telja ar Nregskonungar snar ttir til hans ok sv jarlar ok arir rkismenn,  sv sem segir Hleygjatali. En inn hafi me sr ann son sinn er Yngvi er nefndr,  er konungr var Svju eptir hann,  ok eru af honum komnar r ttir er Ynglingar eru kallair. 

eir sir tku sr kvnfng ar innan lands, en sumir sonum snum, ok uru essar ttir fjlmennar,  sv at um Saxland ok allt aan um norrhlfur dreifisk sv at eira tunga, Asamanna, var eigintunga um ll essi lnd,  ok at ykkjask menn skynja mega af v er ritu eru langfeganfn eira,  at au nfn hafa fylgt essi tungu ok eir sir hafa haft tunguna norr hingat heim,  Nreg ok Svj, Danmrk ok Saxland, ok Englandi eru forn landsheiti ea staa,  au er skilja m at af annarri tungu eru gefin en essi.