SNORRA-EDDA: GYLFAGINNING
TEXTI WORMSBKAR : 44-48

[ 44 ] mlti Gangleri:  "Gott skip er Skblanir en allmikil fjlkyngi mun vi vera hf r sv fi gørt.  Hvrt hefir rr hvergi sv farit at hann hafi hitt fyrir sr sv rkt ea ramt at honum hafi ofrefli verit fyrir afls sakir ea fjlkyngi?" 

sagi Hr:  "Fir vnti ek at fr v kunni segja, en margt hefir honum harfœrt tt. En tt sv hafi verit  at nkkurr hlutr hafi sv ramr ea sterkr verit at rr hafi eigi sigr fengit unnit, er eigi skylt at segja fr,  fyrir v at mrg dœmi eru til ess ok v eru allir skyldir at tra at rr er mtkastr." 

mlti Gangleri:  "Sv lzk mr sem ess hlutar muna ek spurt hafa at engi er til fœrr at segja." 

mlti Jafnhr:  "Heyrt hfum vr sagt fr eim atburum er oss ykkja trligir at sannir muni vera.  En hr mun s sitja nr er vita <mun> snn tindi af at segja,  ok muntu v tra at hann mun eigi ljga n hit fyrsta sinn er aldri laug fyrr." 

mlti Gangleri:  "Hr mun ek standa ok hla ef nkkur rlausn fsk essa mls, en at rum kosti kalla ek yr vera yfirkomna  ef r kunnu eigi segja at er ek spyr." 

mlti rii:  "Ausnt er n at hann vill essi tindi vita at oss ykki eigi fagrt at segja. 

En at er upphaf essa mls at Akurr fr me hafra sna ok rei,  ok me honum s ss er Loki ht. Koma eir at kveldi til eins bnda ok f ar at nttsta.  Ok um kveldit tk rr hafra sna ok skar ba,  eptir at vru eir flegnir ok bornir til ketils. En er soit var, settisk rr til nttverar.  rr bau til matar me sr bandanum ok konu hans ok brnum eira. Sonr banda ht jlfi, en Rskva dttir.  lagi rr hafrstkurnar tar fr eldinum  ok mlti at bndinn ok heimamenn hans skyldu kasta hafrstkuna beinunum. jlfi, son bnda,  helt lrlegg hafrsins ok spretti knfi snum ok braut til mergjar. 

rr dvalisk ar of nttina,  en ttu fyrir dag st hann upp ok klddi sik, tk hamarinn Mjlni, br upp ok vgi hafrstkurnar.  Stu upp hafrarnir. Var annarr haltr eftra fœti.  at s rr ok tali at hsbndinn ea hans hjn mundi eigi skynsamliga hafa farit me beinum hafrsins.  Kennir hann at brotinn var lrleggrinn. 

Eigi arf langt fr v at segja,  vita megu at allir hversu hrddr bndinn mundi vera er hann s at rr lt sga brnnar ofan fyrir augun,  en at er s augnanna, hugisk hann falla mundu fyrir sjninni einni saman.  Hann heri hendrnar hamarskaptinu sv at hvtnuu knarnir,  en bndinn gøri sem vn var ok ll hjnin, klluu kafliga, bu sr friar, buu at yfirbt allt at er au ttu. 

En er hann s hrzlu eira,  gekk af honum mrinn ok sefaisk hann ok tk af eim stt brn eira, jlfa ok Rsku,  ok gørusk au skyldir jnustumenn hans ok fylgja au honum jafnan san. 

[ 45 ] Lt hann ar eptir hafra  en byrjai ferina austr Jtunheima ok allt til hafsins, ok fr hann t yfir hafit at hit djpa. En er hann kom til lands,  gekk <hann> upp ok me honum Loki, jlfi ok Rskva. 

er au hfu ltla hr gengit, var fyrir eim mrk str. Gengu au ann dag allan til myrkrs. jlfi var allra manna fthvatastr.  Hann bar kl rs, en til vista var eigi gott. 

er myrkt var orit,  leituu eir sr til nttstaar ok fundu fyrir sr skla nkkurn mjk mikinn. Vru dyrr enda ok jafnbreiar sklanum.  ar leituu eir sr nttbls. En um mija ntt var landskjlpti mikill,  gekk jrin undir eim skukkum ok skalf hsit.  st rr upp ok ht lagsmenn sna ok leituusk fyrir ok fundu afhs til hœgri handar mijum sklanum ok gengu annig.  Settisk rr dyrnar, en nnur au vru innar fr honum ok vru au hrdd,  en rr helt hamarskaptinu ok hugi at verja sik. heyru au ym mikinn ok gn. 

En er kom at dagan,  gekk rr t ok sr mann hvar l skamt fr honum skginum, ok var s eigi ltill. Hann svaf ok hraut sterkliga.  ttisk rr skilja hvat ltum verit hefi um nttina.  Hann spenti sik megingjrum ok x honum smegin, en v bili vaknar s mar, st upp skjtt,  en er sagt at r var bilt eitt sinni at sl hann me hamrinum,  ok spuri hann at nafni. S nefndisk Skrmir, "en eigi arf ek",  segir hann, "at spyrja ik nafns. Kenni ek at ert sarr.  En hvrt hefir dregit braut hanzka minn?"  Seildisk hann til ok tk upp hanzkann. Sr rr at at hafi hann haft fyrir skla um nttina,  en afhsit var umlungrinn hanzkans. 

Skrmir spuri ef rr vildi hafa fruneyti hans,  en rr jtti v. tk Skrmir ok leysti nestbagga sinn ok bjsk til at eta dagver,  en rr rum sta ok hans flagar. Skrmir bau at eir legi mtuneyti sitt, en rr jtti v.  batt Skrmir nest eira allt einn bagga ok lagi bak sr, gekk fyrir um daginn ok steig held<r> stru.  En s at kveldi leitai Skrmir eim nttstaar undir eik mikilli. 

mlti Skrmir til rs at hann vill leggjask nir ok sofa,  "en r taki nestbaggann ok bi til nttverar yr."  v nst sofnar Skrmir ok hraut fast, en rr tk nestbaggann ok skal leysa.  En sv er at segja, sem trligt mun ykkja, at engan knt fekk hann leyst  ok engan larendann hrrt sv at vri lausar en r. Ok er hann sr at etta verk m eigi ntask  verr hann reir ok greip hamarinn Mjlni tveim hndum ok steig fram rum fœti at ar er Skrmir l  ok lstr hfu. En Skrmir vaknar ok spyrr hvrt laufsbla felli hfu honum,  ea hvrt eir hafi matazk ok s bnir til rekna. rr sagi at eir munu sofa.  Ganga eir undir ara eik. Er at r satt at segja at ekki var ttalaust at sofa. 

En at miri ntt heyrir rr at Skrmir hrtr fast,  sv at dunar skginum. stendr hann upp ok gengr til hans,  reiir hamarinn ttt ok hart ok lstr mijan hvirfil honum. Hann kennir at hamarsmunninn søkkr djpt hfuit.  En v bili vaknar Skrmir:  "Hvat er n, fell akarn nkkut hfu mr? Ea hvat er tt um ik, rr?" 

En rr gekk aptr skyndiliga ok sagi at hann var nvaknar  ok var mi ntt ok enn vri ml at sofa.  hugsai rr at ef hann kœmi sv fœri at sl hann hit rija hgg,  at aldri skyldi hann sj sik san; liggr n ok gtir ef Skrmir sofnar enn. 

Ok litlu fyrir dagan,  heyrir hann at Skrmir mun sofnat hafa, stendr upp ok hleypr at honum,  reiir hamarinn af llu afli ok lstr unnvangann ann er upp vissi. Søkkr hamarrinn upp at skaptinu,  en Skrmir settisk upp ok strauk um vangann ok mlti: 

"Hvrt munu fuglar nkkurir sitja trnu yfir mr?  Mik grunai er ek vaknaa at tros nkkut af kvistunum felli hfu mr. Hvrt vakir , rr?  Ml mun vera at standa upp ok klask,  eigu r n ekki langa lei fram til borgarinnar er kllu er tgarr.  Heyrt hefi ek at r hafi kvisat millum yar at ek vra ekki ltill mar vexti, en sj skulu r ar stœrri menn ef r komi tgar.  N mun ek ra yr heilri: lti r ekki strliga yfir yr.  Ekki munu hirmenn tgaraloka vel ola vlkum kgursveinum kpuryri.  En at rum kosti hverfi aptr, ok ann tla ek yr vera betra af at taka.  En ef r vili fram fara, stefni r austr, en ek n norr lei til fjalla essa er r megi n sj mega." 

Tekr Skrmir nestbaggann ok kastar bak sr  ok snr vers skginn fr eim, ok <eigi> er ess getit at sirnir bi heila hittask. 

[ 46 ] rr snr fram leiina ok eir flagar ok gengr framan til mis dags.  s eir borg standa vllum nkkurum ok settu hnakkann bak sr aptr  r eir fengu st yfir upp,  ganga til borgarinnar ok var grind fyrir borghliinu ok lokin aptr. rr gekk grindina ok fekk eigi upp lokit,  en er eir reyttu at komask borgina smugu eir millum spalanna ok koma sv inn,  s hll mikla ok gengu annig. Var hurin opin.  gengu eir inn ok s ar marga menn tv bekki ok flesta œrit stra. v nst kmu eir fyrir konunginn, tgaraloka,  ok kvddu hann, en hann leit seint til eira ok glotti vi tnn ok mlti: 

"Seint er um langan veg at spyrja tinda.  Ea er annan veg en hygg? Er essi sveinstauli orinn Akurr? En meiri muntu vera en mr snisk .  Ea hvat rtta er at er r flagar ykkisk vera vi bnir?  Engi skal hr vera me oss s er eigi kunni nkkurs konar list ea kunnandi um fram ara menn." 

svarai s er sarst gekk, er Loki heitir:  "Kann ek rtt er ek em binn at reyna, at engi er hr s inni at skjtara skal eta mat sinn en ek." 

svarai tgaraloki:  "rtt er at ef efnir, ok freista skal essar rttar," kallai tar bekkinn at s er Logi heitir skal ganga glf fram  ok freista sn mti Loka. 

var tekit trog eitt ok borit inn hallarglfit ok fyllt af sltri.  Settisk Loki at rum enda en Logi at rum, ok t hvrtveggi sem tast ok mœttusk miju troginu.  Hafi Loki etit sltr allt af beinum,  en Logi hafi ok etit sltr allt ok beinin me ok sv trogit, ok sndisk n llum sem Loki hefi ltit leikinn. 

spyrr tgaraloki hvat s inn ungi mar kunni leika,  en jlfi sagi at hann mun freista ok renna skei nkkur vi einnhvern ann er tgaraloki fr til.  tgaraloki segir at etta er g rtt  ok kallar ess meiri vn at hann er vel at sr binn um skjtleikinn ef hann skal essa rtt inna,  en ltr hann skjtt skulu essa freista, stendr upp ok gengr t,  ok var ar gott skei at renna eptir slttum velli. kallar tgaraloki til sn sveinstaula nkkurn, er nefndr er Hugi,  ok ba hann renna kpp vi jlfa. taka eir it fyrsta skei,  ok er Hugi v framar at hann snsk aptr mti honum at skeisenda. 

mlti tgaraloki:  "urfa muntu, jlfi, at leggj<a> ik meir fram ef skalt vinna leikinn,  en er at satt at ekki hafa hr komit eir menn at mr ykkja fthvatari." 

taka eir aptr annat skei,  ok er Hugi kemr til skeisenda ok hann snerisk aptr, var langt klfskot til jlfa. 

mlti tgaraloki:  "Vel ykki mr jlfi renna, en eigi tri ek at hann vinni n leikinn. En n mun reyna leikinn er eir renna it rija skei." 

taka eir enn skeiit,  rennr Hugi til skei[s]enda ok snsk aptr, ok er jlfi eigi kominn mitt skei. segj<a> allir at r[e]ynt er um enna leik. 

spyrr tgaraloki r hvat eira rtta mun vera  er hann muni vilja birta fyrir eim, sv miklar sgur sem menn hafa grt um strvirki hans.  svarai rr at helzt vill hann at til taka at reyta um drykkju vi einnhvern mann.  tgaraloki segir at at m vel vera, gengr inn hllina,  skal taka vtishorn at er hirmenn eru vanir at drekka af. v nst kemr fram skutilsveinn me horninu ok fr r hnd. 

mlti tgaraloki:  "Af horni essu ykki vel drukkit ef einum drykk gengr af, en sumir drekka af tveim drykkjum.  En engi er sv [ltill] drykkjumar at eigi gangi af rimr." 

rr ltr hornit ok snisk ekki mikit,  ok er heldr langt. En hann er mjk yrstr, tekr ok drekkr ok svelgr allstrum  ok hyggr at eigi skal hann urfa optar at lta hornit.  En er hann raut erindit ok hann laut r horninu ok sr hvat lei drykkinum, ok lzk honum sv sem allltill munr mun vera at n s lgra horninu en r. 

mlti tgaraloki:  "Vel er drukkit ok eigi til mikit. Eigi munda ek tra ef mr vri sagt fr at sarr mundi eigi meira drykk drekka,  en veit ek at munt vilja drekka af rum drykk." 

rr svarai engu,  setr hornit munn sr ok hyggr n at hann <skal> drekka meira drykk ok <r>eytir drykkjuna sem honum vansk til erindit,  ok enn sr hann at stikill hornsins vill eigi upp sv mjk sem honum lkar.  Ok er hann tk hornit af munni sr ok lzk honum n sem minna hafi orrit en hinu fyrra sinni.  Er n gott berandi bor horninu. 

mlti tgaraloki:  "Hvat er n, rr? Muntu n eigi spara til eins drykkjar meira en r mun hagr vera? Sv lzk mr,  ef skalt n drekka af horninu inn rija drykkinn sem essi mun mestr tlar.  En ekki muntu mega hr heita me oss sv mikill mar sem sir kalla ik,  ef gørir eigi meira af r um ara leika en mr lzk at <um> enna mun vera." 

var rr reir,  setr hornit munn sr ok drekkr sem kafligast ok reytir sem mest drykkinn. En er hann s hornit,  hafi n helzt nkkut munr fengizk. Ok br hann upp hornit ok vill eigi drekka meira. 

mlti tgaraloki:  "Austt er n at mttr inn er ekki sv mikill sem vr hugum. Ea viltu freista um fleiri leika? Sj m n at ekki ntir hr af." 

rr sagi:  "Freista m ek enn um nkkura leika. En undarliga mundi mr ykkja, er ek var heima me sum, ef vlkir drykkir vri sv litlir kallair.  En hvat leik vili r n bja mr?" 

mlti tgaraloki:  "at gera hr ungir sveinar, er ltit mark mun ykkja, at hefja af jru ktt minn.  En eigi munda ek kunna at mla vlkt vi sar ef ek hefa eigi st fyrr at ert miklu minni fyrir r en ek huga." 

v nst hljp fram kttr einn grr hallarglfit ok heldr mikill,  en rr gekk til ok tk hendi sinni nir undir mijan kviinn ok lypti upp,  en kttrinn beygi kenginn sv sem rr rtti upp hndina.  Ok er rr seildisk sv langt upp sem hann mtti lengst, ltti kttrinn einum fœti, ok fekk rr eigi framit enna leik meir. 

mlti tgaraloki:  "Sv fr essi leikr sem mik vari. Kttrinn er heldr mikill, en rr er lgr ok ltill hj strmenni v sem hr er me oss." 

mlti rr: "Sv ltinn sem r kalli mik, gangi til einnhverr ok fisk vi mik! N em ek reir!" 

svarai tgaraloki ok leit bekkina:  "Eigi s ek ann mann hr inni at eigi mun ltilri ykkja at fsk vi ik."  Ok enn mlti hann: "Sjm fyrst. Kalli mr hingat kerlingina fstru mna, Elli, ok fisk rr vi hana ef hann vill.  Fellt hefir hon menn er mr hafa snzk eigi sterkligri en rr er." 

v nst kom hllina kerling nkkur gmul.  mlti tgaraloki at hon skal taka fang vi sar. Ekki arf hr langt um at gera.  Sv fr fang at at v harara en rr knisk at fanginu, v fastara st hon.  tk kerlingin at leita til braga, ok var rr lauss ftum,  ok vru r sviptingar allharar ok eigi lengi r rr fell kn rum fœti.  gekk til tgaraloki ok ba au htta fanginu ok sagi sv at rr mundi eigi urfa at bja fleirum mnnum fang hans hir.  Var ok komit at ntt.  Vsai tgaraloki eim flgum til stis ok dveljask ar nttlangt gum fagnai. 

[ 47 ] En at morgni egar er dagai  standa eir flagar upp ok kla sik ok eru bnir brott at ganga. kom ar tgaraloki ok lt setja eim bor.  Skorti eigi gan fagna, mat ok drykk. Ok er eir hafa matazk, snask eir til ferar.  tgaraloki fylgir eim t, gengr me eim brott r borginni.  En at skilnai eira mlti tgaraloki til rs ok spyrr hvernveg honum ykkir fer sn orin  ea hvrt hann hefir hitt rkara mann en sik.  rr sagi at eigi mun hann at segja at eigi hafi hann mikla sœm farit eira viskiptum,  "en veit ek at r munu kalla mik ltinn mann fyrir mr, ok uni ek v illa." 

mlti tgaraloki:  "N skal segja r hit sanna er ert t kominn um borgina, ok ef ek lifi ok mega ek ra skaltu aldri optar hana koma.  Ok at veit tr mn at aldri hefir hana komit,  ef ek hefa vitat r at hefir sv mikinn krapt me r, ok hefir sv nr haft oss mikilli fœru. 

En sjnhv<er>fingar hefi ek grt r,  ok fyrsta sinn skginum kom ek til fundar vi yr. Ok er skyldir leysa nestbaggann,  hafa ek bundit hann me gressjrni, en fant eigi hvar upp skyldi lka.  En v nst laust mik me hamrinum rj hgg, ok var hit fyrsta minzt,  ok var sv mikit at mr mundi endask til bana ef hefi komit.  En ar er stt hj borg minni setberg ok ar sttu ofan rj dali ferskeytta ok einn djpastan, at vru hamarspor n.  Setberginu br ek fyrir hggin, en eigi sttu at. 

Sv var ok um leikana er r reyttu vi hir mna.  var at hit fyrsta er Loki gøri, hann var mjk soltinn ok t ttt.  En s er Logi heitir, at var villieldr, ok brenndi hann eigi seinna trogit en sltrit.  En er jlfi reytti rs vi ann er Hugi heitir, at var hugr minn. Var jlfa eigi vnt at reyta skjtfœri vi hann. 

En at er drakt af horninu ok tti r seint la,  en at veit tr mn at var at undr er ek munda eigi tra at vera mtti.  Annarr endir hornsins var t hafi, en at sttu eigi. En n er kemr til svarins,  muntu sj mega hvern ur hefir drukkit sjnum." — at eru n fjrur kallaar. 

Ok enn mlti hann:  "Eigi tti mr hitt minna vert er lyptir upp kettinum, ok r satt at segja hrddusk allir eir er s er lyptir af jru einum fœtinum.  En s kttr var eigi sem r sndisk: at var Migarsormr,  er liggr um lnd ll, ok vansk honum varla leng til at jrina tœki sporr ok hfu,  ok sv langt seildisk upp at skamt var til himins. 

En hitt var ok mikit undr um fangit  er sttt sv lengi vi ok felt eigi meir en kn rum fœti er fekzk vi Elli,  fyrir v at engi hefir s vorit ok engi mun vera ef gamall verr, at eigi komi ellin llum til falls. 

Ok er n at satt at segja at vr munum skiljask,  ok mun betr hvrratveggju handar at r komi eigi optar mik at finna.  Ek mun enn annat sinn verja borg mna me vlkum vlum ea rum, sv at ekki vald munu r mr f." 

En er rr heyri essa tlu greip hann til hamarsins ok bregr lopt,  en er hann skal fram reia sr hann hvergi tgaraloka.  Ok snsk hann aptr til borgarinnar ok tlask at fyrir at brjta borgina.  sr hann ar vllu va ok fagra en enga borg. Snsk hann aptr ok ferr lei sna til ess er hann kom aptr rvanga.  En at er satt at segja at hafi hann rit fyrir sr at leita til  ef saman mtti bera fundi eira Migarsorms, sem sar var.  N tla ek at engi kunni r framar at segja fr essi fer rs." 

[ 48 ] mlti Gangleri:  "Allmikill er tgaraloki fyrir sr, en me vlum ok fjlkyngi ferr hann mjk.  En at m sj at hann er mikill fyrir sr at hann tti hirmenn er mikinn mtt hafa. Ea hvrt hefir rr ekki ess hefnt?" 

Hr svarai sv:  "Eigi er at kunnigt, tt eigi s frœimenn, er rr leirtti essa ferina er n var fr sagt,  ok dvalisk ekki lengi heima r hann bjsk sv skyndiliga til ferar at hann hafi eigi hafrana ok ekki fruneyti.  Gekk hann t um sgar sv sem ungr drengr ok kom einn aptan at kveldi til jtuns eins,  s ht Ymir. rr dvalisk ar at gistingu um nttina. 

En dagan st Ymir upp ok klddisk ok bjsk at ra s til fiskjar.  En rr <spratt> upp ok var skjtt binn ok ba at Ymir skyldi lta hann ra me sr,  en Ymir sagi at ltil lisem mundi at honum vera,  er hann <var> ltill ok ungmenni eitt, "ok mun ik kala ef ek sit sv lengi ok tarliga sem ek em vanr."  En rr sagi at hann mundi ra mega fyrir v langt fr landi  at eigi var vst hvrt hann mundi fyrr beiask at ra tan,  ok reiddisk rr jtninum sv at var bit at hann mundi egar lta hamarinn skella honum, en hann lt at vi berask,  fyrir v at hann hugi at reyna afl sitt rum sta. 

Hann spuri Ymi hvat eir skyldu hafa at beitum,  en Ymir ba hann sjlfan f sr beitur.  snerisk rr brott angat er hann s øxnaflokk nkkurn er Ymir tti. Hann tk inn mesta uxann, er Himinhrjtr er kallar,  ok sleit af hfuit ok fr me til sjvar. Hafi Ymir t skotit nkkvanum.  rr gekk skipit ok settisk austrrm, tk tvr rar ok reri, ok tti Ymi skrir vera af rri hans. 

Ymir reri hlsinum fram ok sttisk skjtt rrinn.  Sagi Ymir at vru eir komnir r vaztir er hann var vanr at sitja ok draga flata fiska.  En rr kvezk vildu ra miklu lengra, ok tku eir enn snertirr.  sagi Ymir at eir vru komnir sv langt t at htt var at sitja fyrir Migarsormi.  En rr kvezk mundu ra enn um hr, ok sv gøri hann, en Ymir var allktr. 

En er rr lagi upp rarnar,  greiddi hann til va heldr sterkan, ok eigi var ngullinn minni ea ramligri.  ar lt rr koma ngulinn uxahfuit ok kastai fyrir bor, ok fr ngullinn til grunns.  Ok er at satt at segja at eigi ginti rr minnr Migarsorm en tgaraloki hafi spottat r,  er hann hf orminn upp me hendi sr. 

Migarsormr gein um uxahfuit en ngullinn v gminn orminum.  En er ormrinn kendi at, br hann vi sv hart at bir hnefar rs skullu t at borinu.  var rr reir ok fœrisk smegin,  spyrndi vi sv fast at hann hljp bum ftum gegnum skipit ok spyrndi vi grunni, dr orminn upp at bori.  En at m segja at engi hefir s st allgurligar sjnir,  er eigi mtti at sj er rr hvesti augun orminn en ormrinn stari nean mt ok bls eitrinu. 

er sagt at jtunninn Ymir gerisk litverpr,  flnai ok hrddisk er hann s orminn ok at er sjrinn fell t ok inn um nkkvann.  Ok v bili er rr greip hamarinn ok fœri lopt,  flmai jtunninn til agnsax ok hj va rs bori, en ormrinn søktisk sjinn. En rr kastai hamrinum eptir honum,  ok segja menn at hann lysti af honum hfuit vi hrnnunum, en ek hygg hitt vera r satt at segja  at Migarsormr lifir enn ok liggr sj.  En rr reiddi til hnefann ok setr vi eyra Ymi, sv at hann steyptisk fyrir bor ok sr iljar honum. En rr til lands."