Vi Persafla

Enginn er eyland. jir heimsins kaupa sauknum mli vrur og jnustu hver af annarri. A v marki eru einkum tvr leiir frar. nnur leiin er a flytja inn afurir, sem tlendingar framleia heima hj sr. Hin leiin er a flytja inn afng, bi vlar og verkaflk og kaupa af v vrur og jnustu til heimabrks ea tflutnings. Flestar jir gera hvort tveggja msum hlutfllum.

jirnar vi sunnanveran Persafla flytja inn vinnuafl strum stl. Katar eru heimamenn sjlfir n aeins um fjrungur mannfjldans. rr af hverjum fjrum bum landsins eru afluttir verkamenn fr Filippseyjum, Indlandi, Nepal og annars staar a. Konur eru innan vi fjrungur landsmanna, ar e farandverkamennirnir eru flestir karlar og skilja fjlskyldur snar eftir heima.

Hvers vegna hafa jirnar vi Persafla ennan httinn ? a stafar af v, a olulindir eirra gefa af sr mikinn ar til uppbyggingar, sem heimamenn anna ekki eigin sptur. eim liggur . ess vegna flytja eir inn erlent vinnuafl svo strum stl. Katar var fyrir feinum rum marflt eyimrk, en lkist n Hong Kong, ar sem glitrandi hhsin ber vi bltt hafi.

Aflutt vinnuafl zkalandi og Norurlndum br yfirleitt vi ekk launakjr og heimamenn. Lg og reglur kvea um a lkt og annars staar Evrpu. Vinnuveitendum bst v ekki nema a litlu leyti a undirbja innlent starfsflk me innflutningi drs erlends vinnuafls. Vi Persafla eru engin slk jafnrttislg vi li. anga streymir v flk vs vegar a til a vinna vi miklu lakari kjrum en tkast handa heimamnnum, en vi mun skrri kjrum en aflutta verkaflki a venjast heima fyrir. Innfddir Arabar urfa a keppa vi aflutta vinnuafli og stta sig gjarnan ea alls ekki vi au kjr, sem tlendingarnir gera sr a gu.

Sums staar leiir etta stand til atvinnuleysis meal innfddra, en annars staar, svo sem Katar, rur rki heimamenn vinnu, ef vinnu skyldi kalla frekar en dulbi atvinnuleysi. Me essu mti er heimamnnum greidd hlutdeild oluarinum, en hn er minni en eim ber, enda er oluauurinn sameign jarinnar samkvmt aljasttmlum og lgum. Konungsfjlskyldan rur lgum og lofum landinu. Katar er samt Sdi-Arabu harsvraasta einrisrki heims samkvmt mlingum stjrnmlafringa, og mega katarskar konur taka blprf. nnur vsbending um skrri kjr kvenna Katar er, a konur ar eignast n 2,4 brn a jafnai mti 3,4 Sdi-Arabu. Talan var sj brn hverja konu bum lndum 1960.

Vi astur sem essar slvist hugi ungs flks a afla sr menntunar. Einkafyrirtki kjsa heldur drt vinnuafl fr rum lndum, bi faglrt verkaflk og arkitekta, inaarmenn, lkna og verkfringa. Rki setur innfdda starfsmenn launaskr til a sporna gegn atvinnuleysi. Innan vi tundi hver karlmaur Katar skir hskla bori saman vi 68 prsent Bandarkjunum og 52 prsent hr heima. Rskur fjrungur kvenna skir hskla Katar, sklagangan er keypis. Flestar hverfa konurnar san til heimilisstarfa, n ess a sklagangan ntist eim ea jflaginu vi vinnu utan heimilis. Landslii knattspyrnu er a mestu skipa tlendingum me innlent rkisfang.

Land, sem fer svo illa me helming innfdds vinnuafls, sttir sig vi msa ara hagkvmni. Bensn kostar aeins 30 krnur ltrinn, tt hgt vri a spara grynni fjr me v a selja bensn heldur heimsmarkasveri. Leigublar eru sjaldsir, v a kngurinn einu leigublastina og leyfir ekki samkeppni. Hsni er niurgreitt, og rafmagn er keypis. Konungsfjlskyldan kaupir sr me essu mti fri til a rskast undir leyndarhjp me arinn af olulindunum. Flki gerir sr a gu molana, sem hrjta af borum kngaflksins. Eina umtalsvera samkeppnin landinu er erjur innan hirarinnar. Arir ora yfirleitt ekki a lta sr krla, hvorki heimamenn n nbar.

Rkisstjrnin arf a gla huga ungs flks a afla sr fjlbreyttrar menntunar frekar en a flja skjl skrifstofum rkisins. Til ess arf samkeppni, svo a n fyrirtki geti hasla sr vll vi hli oluvinnslunnar. Konungsfjlskyldan arf a losa tkin. Lri myndi skipta skpum.

Frttablai, 25. marz 2010.


Til baka