Str gegn ftkt

v er stundum haldi fram, a heimsbygginni hafi ori ltt gengt orustunni vi ftkt undangengna ratugi, en a er ekki rtt. Sannleikurinn er s, a verulega hefur dregi r srri ftkt um heiminn. Me srri ftkt runarlndum er venjulega tt vi jartekjur mann undir einum Bandarkjadollara dag. ann mlikvara fkkai ftklingum r rskum helmingi mannfjldans Asu fyrir tveim ratugum niur rijung Suur-Asu, .m.t. Indland, og niur fimmtung Austur-Asu, .m.t. Kna. etta ir a, a hundru milljna manna hafa hafizt upp r srri ftkt tt til bjarglna. Afrka er annar handleggur, v a ar hefur hlutfall ftkra mannfjldanum stai nokkurn veginn sta san 1980: nrri helmingur allra Afrkuba br enn vi sra ftkt. ri 1981 bjuggu 1,4 milljarar jararba vi sra ftkt, ea tpur rijungur. Tuttugu rum sar var talan komin niur 1,1 milljar, ea rskan sjttung. a er framfr, enda tt sr ftkt s va yngri en trum taki, einkum Afrku.

Hva er til ra? Aljastofnanir og einstk lnd hafa rtt ftkum jum hjlparhnd meira en hlfa ld, en rangur hjlparstarfsins hefur veri umdeildur. Sumir efast um, a hjlpin hafi gert nokkurt umtalsvert gagn. g er ru mli. Sr ftkt er eins og mikill eldsvoi. runarhjlp er eins og slkkvistarf. runarasto rkra landa vi Afrkulnd hefur a minni hyggju og margra annarra veri of ltil: hn hefur veri borin saman vi einn slkkvilismann a berjast vi mikinn eld, n rangurs. Sumir hafa sagt: arna sji i, hjlpin ber engan rangur, vi skulum htta essu. Arir segja, og a geri g: a vantar fleiri slkkvilii, vi skulum auka runarhjlpina, svo a hn geti skila rangri. g held, a meiri og markvissari hjlp vi ftk lnd geti gert eim miki gagn, s vel mlum haldi.

Hva arf til ess? Meira f fyrsta lagi. rtt fyrir trekaar samykktir veru, a inrkin lti 0,7% af landsframleislu sinni ganga til runarhjlpar, hafa aeins nokkur lnd n essu marki (Danmrk, Holland, Lxemborg, Noregur og Svj). Bandarkin ltu 0,13% af landsframleislu sinni af hendi rakna 2002, litlu minna en sland, mti 0,35% af hlfu Evrpusambandslanda. Rkisstjrnin hr heima hefur nlega kvei a auka til muna fjrframlg slands til runarhjlpar.

En peningar eru samt ekki allt, sem til arf, v a a er ekki sama, hversu me er fari. Stjrnarfari ftkum lndum er va btavant, svo a vitakendur runarfjr hafa stundum freistazt til a stinga v undan sta ess a beina v til rttra vitakenda. Ltum eitt dmi duga: Mbtu keisari Sar, sem heitir n aftur Kong, stal umtalsverum hluta eirrar fjrhagsastoar, sem var moka inn landi um langt rabil, og lagi f inn bankareikninga sna Sviss og var. Allir vissu etta, og enginn geri neitt. Eitt sinn egar erlendir fulltrar gefenda komu a heimskja hann, sendi hann otu jflugflagsins til Frakklands a skja stlknakr til a syngja fyrir gesti sna. Anna var eftir v. ess vegna getur a reynzt betur a reia runarhjlpina fram fru: me v kenna flkinu, lkna mein ess og annig fram, v a ess konar asto er lklegri til ess a fara til spillis hndum spilltra landsfera. arna er e.t.v. verk a vinna handa slendingum: vi getum boizt til a senda kennara, lkna og hjkrunarflk a hjlpa til eim lndum, sem vi kjsum helzt a styja og styrkja, sta ess a senda eim f.

En jafnvel etta er ekki ng. runarhjlp arf helzt a lta kveum skilyrum, eigi hn a bera vxt – skilyrum, sem er tla a tryggja, a astoin skili rangri. au lnd, sem hafa egar n viunandi rangri, eiga greiari agang a runarhjlp en nnur lnd, sem hafa stai sig snu verr. Me essu vinnulagi vru runarlndum send skr skilabo ess efnis, a au lnd, sem standa sig vel me v t.d. a halda verblgu og spillingu skefjum, eigi verlaun vndum og nnur lnd, ar sem hagstjrnin og stjrnarfari eru lakara horfi, urfi a ba. Nlegar rannsknir hagfringa hrifum runarhjlpar benda til ess, a hn beri rangur, egar hn helzt hendur vi ga hagstjrn og gott hagskipulag – og stundum minni en engan ella.

 

Frttablai, 20. janar 2005.


Til baka