Fsturvxtur og sjkdmar

Fyrir rmum 10 rum var sett fram kenning um a a vxtur fsturs murlfi hefi hrif a hvort vi fum kransasjkdm fullorinsrum. Ger var rannskn til a prfa essa kenningu og ni hn til rmlega 15 sund karla og kvenna. ljs kom fugt samband milli fingaryngdar karla og kvenna og httunnar a deyja r kransasjkdmi; minni fingaryngd ddi aukna httu a deyja sar vinni r kransasjkdmi. essi rannskn var ger Englandi og hefur sar veri stafest rum rannsknum m.a. Norurlndum og Bandarkjunum. Sambandi milli fingaryngdar og kransasjkdms er nlgt v a vera annig a fingaryngd sem er 4 kg (16 merkur) gefur 30% minni httu kransasjkdmi en fingaryngd sem er 2,5 kg (10 merkur). etta er mealtal r strum rannsknum og fr essu er miki af undantekningum; einstaklingur sem fist lttur er aukinni httu a f kransasjkdm en a arf ekki a a a hann fi hann. etta er svipa og hj eim sem reykja, reykingar auka httu lungnasjkdmum en sumir einstaklingar reykja miki og lengi n ess a f lungnasjkdm.

essar rannsknir hafa veri gagnrndar og sumir hafa tt miklum erfileikum me a kyngja niurstunum. Gagnrnendurnir hafa m.a. bent a aukin fingaryngd tengist gri efnahagslegri jflagsstu og kransasjkdmur fylgi slmri efnahagslegri jflagsstu. Einnig hefur veri bent miki brottfall r sumum essara rannskna (tttakendur tapast r rannskninni) en slkt getur leitt til skekkju ef viss ger einstaklinga dettur t en arar ekki. etta gti hugsanlega trufla niurstur rannsknanna. essu er llu bi a velta fram og til baka og niurstaan er tvr, vissulega eru hr ferinni truflandi ttir en eir skekkja rannsknirnar ekki ngjanlega miki til a a breyti lokaniurstunum. Enn einn mguleiki vri a ltil fingaryngd stulai a kransasjkdmi me hrifum ekkta httutti eins og han blrsting, sykurski ea blfitu en rannsknir benda til a svo s ekki. svona tilvikum er m.a. hgt a beita flugum reikniaferum sem draga r ea eya hrifum truflandi tta. a enn su til efasemdamenn er n ori almennt viurkennt a milli fingaryngdar og httu kransasjkdmi s fugt samband. etta gildir a vsu bara upp a vissu marki v egar fingaryngd verur meiri en 4 kg fer httan aftur a aukast. etta er tali stafa af v a brn mra me sykurski eru oft yfir 4 kg og vegna sykurskinnar og arfgengi hennar er essum brnum httara en rum a f kransasjkdm sar vinni.

N, egar bi er a stafesta a ltil fingaryngd feli sr aukna httu a f kransasjkdm, liggur nst fyrir a rannsaka hvernig essu standur og hvaa ingu a hefur fyrir jheilsu. Manni gti dotti hug a draga mtti r httu kransasjkdmi me v a bta nringarstand mra megngu en ekki er hgt a gefa sr slkt fyrirfram. Rannsknir hafa reyndar snt a lkamsh mra hefur engin hrif en of mikil lkamsyngd eykur ltillega httu kransasjkdmi hj barninu. S mguleiki sem eftir stendur og ykir lklegasta skringin er gllu fylgja me fullngjandi starfsemi, sem heftir vxt fstursins, etta leiir til lgrar fingaryngdar og eykur httu kransasjkdmi einhvern ekktan htt.

Magns Jhannsson 2000