GYLFAGINNING 23 [R] GYLFAGINNING 23 [T] GYLFAGINNING 23 [W] GYLFAGINNING 22 [U]

Hinn rii ss er s er kallar er Njrr, hann br himni ar sem heitir Natn. Hann rr fyrir gngu vinds ok stillir sj ok eld. hann skal heita til sfara ok til veia. Hann er sv auigr ok fsll at hann m gefa eim au landa ea lausafjr er hann heita til ess. <Eigi er Njrr sa ttar.> Hann var upp fœddr Vanaheimum, en vanir gsluu hann gounum ok tku mt at sa gsli<n>gu ann er Hœnir heitir. Hann var at stt me gounum ok vnum.

Nj<r>r konu er Skai heitir, dttir jaza jtuns. Skai vill hafa bsta ann er tt hafi fair hennar, at er fjllum nkkvorum ar sem heitir rymheimr, en Njrr vill vera nr s. au sttusk at at au skyldu vera nu vetr rymheimi, en ara nu at Natnum. En er Njrr kom aptr til Natna af fjallinu, kva hann etta:

Inn rii ss er s er kallar er Njrr, hann br himni ar sem heita Natn. Hann rr fyrir gngu vinds ok stillir sj ok eld. hann er gott at heita til sfara ok til veia. Hann er sv auigr ok fsll at hann m gefa eim au landa ea lausafjr. hann skal til ess heita. Eigi er Njrr <sa> ttar. Hann var uppfœddr Vanaheimi, en vanir gsluu hann guunum ok tku mt at gslingu ann er Hœnir heitir. Hann var at stt me guum ok mnnum.

Njrr konu er Skai heitir, dttur jassa jtuns. Skai vill hafa bsta ann sem hafi fair hennar, at er fjllum nkkurum ar sem heitir rymheimr, en Njrr vill vera nr s. au sttusk at at au skyldu vera nu ntr rymheimi, en arar rjr Natnum. En er Njrr kom aptr til Natna af fjallinu, kva hann etta:

Hinn rii ss heitir Njrr, hann br himni ar sem heita Natn. Hann rr fyrir gngu vinds ok stillir sj ok eld. hann skal heita til sfara ok til veia. Hann er sv auigr ok fsll at hann m gefa eim au landa ok lausafjr. hann skal til ess heita. Eigi er Njrr sa ttar. Hann var upp fœddr Vanaheimi, en vanir gsluu hann guunum ok tku mt at gslingu ann er Hœnir heitir. Hann var at stt me guum ok vnum.

Njrr konu er Skai heitir, dttir jaza jtuns. Skai vill hafa bsta ann er tt hafi fair hennar, at er fjllum nkkurum ar sem heitir rymheimr, en Njrr vill vera nr sj. au sttusk at at au skyldu vera nu ntr rymheimi, en rjr at Natnum. En er Njrr kom aptr til Natna af fjallinu, kva hann etta:

Inn rii ss er s er Njrr heitir, hann br ar s[e]m heitir Natn. Hann rr ar fyrir gngu vinds ok stillir sj ok vind ok eld. hann skal heita til sfara ok veia. Hann er sv auigr ea fsll at hann m gefa eim land ok lausaf er hann vill. hann skal til ess heita. Eigi er Njrr s[a] ttar. Hann var upp fœddr Vanaheimi, en vanir gsluu hann guum ok tku mti ann er Hœnir ht. at var at stt me guum ok vnum.

Njrr tti konu er Skai heitir, dttir jaza jtuns. Hon vildi hafa bsta ann er fair hennar hefir tt, at er fjllum nkkurum ar er heitir rheimr, en Njrr vill vera nr s. au sttask at at au skulu vera nu ntr rheimi, en rjr Natnum. En er Njrr kom aptr til Natna af fjallinu, kva hann etta:

35. Lei erumk fjll,
varka ek lengi <>:
ntr einar nu.
lfa ytr
mr tti illr vera
hj sngvi svana.
35. Lei erumk fjll,
varka ek lengi :
ntr einar nu.
lfa ytr
mr tti illr vera
hj sngvi svana.
35. Lei erumk fjll,
varka ek lengi :
ntr einar nu.
lfa ytr
mr tti illr vera
hj sngvi svana.
34. Lei erumsk fjll,
varka ek [l]engi hj,
ntr einar nu.
lfa ytr
mr tti illr vera
hj sngvi svana.

kva Skai etta:

kva Skai etta:

kva Skai etta:

kva Skai:

36. Sofa ek <ne> mttak
svar bejum
fugls jarmi fyrir.
S mik vekr
er af vi kømr
morgun hverjan mr.
36. Sofa ek mtka
[svar bejum]
fugljarmi fyrir.
S mik vekr
er af vi kemr
morgin hverjan mr.
36. Sofa ek ne mtta
sjvar bejum
fugls jarmi fyrir.
S mik vekr
er af vi kemr
morgin hverjan mr.
35. Sofa ek mki
svar bejum
fugls jarmi fyrir.
S mik vekr
er af vi kemr
morgin hvern mr.

fr Skai upp fjallit ok bygi rymheimi, ok ferr hon mjk skum ok me boga ok sktr dr. Hon heitir ndurgu ea ndurds. Sv er sagt:

fr Skai upp fjall ok bygi rymheimi, ok ferr hon mjk skum ok me boga ok sktr dr. Hon heitir ndurgu ea ndurds. Sv er sagt:

fr Skai upp fjall ok bygi rymheimi, ok ferr hon mjk skum ok me boga ok sktr dr. Hon heitir ndurgu ea ndurds. Sv er sagt:

fr [S]kai upp fjall ok bygi rheimi, ok ferr hon m[jk] me boga ok skum ok sktr dr. Hon heitir ndurgu ea ndurds. Sv segir:

37. rymheimr heitir
er jazi bj,
s hinn mtki jtunn,
en n Skai byggvir
skr brr gua
fornar toptir fur.
37. rymheimr heitir
er jazi bj,
s inn mtki jtunn,
en n Skai byggir
skr brr goa
fornar toptir fur.
37. rymheimr heitir
er jazi <bj>,
s hinn mtki jtunn,
en n Skai byggir
skr brr gua
fornar toptir fur.
36. rheimr heitir,
ar n jazi br,
s inn mtki jtunn,
en n Skai byggir
skr brr guma
fornar toptir fur.
GYLFAGINNING 24 [R] GYLFAGINNING 24 [T] GYLFAGINNING 24 [W] GYLFAGINNING 23 [U]

Njrr Natnum gat san tvau brn, ht sonr Freyr en dttir Freyja. au vru fgr litum ok mttug. Freyr er hinn gtasti af sum. Hann rr fyrir regni ok skini slar, ok ar me vexti jarar, ok hann er gott at heita til rs ok friar. Hann rr ok fslu manna. En Freyja er gtust af synjum, hon ann bœ himni er Flkvangar heita, ok hvar sem hon rr til vgs, hon hlfan val, en hlfan inn, sv sem hr segir:

Njrr Natnum gat san tvau brn, ht annat Freyr ok Freyja. au vru fgr litum ok mttug. Freyr er inn gtasti af sum. Hann rr fyrir regni ok skini slar, ok me vexti jarar, ok hann er gott at heita til rs ok friar. Hann rr fslu manna. En Freyja er gtust af synjum, hon ann bœ himni er Flkvangar heita, ok hvar sem hon rr til vgs, hon hlfan val, en hlfan inn. Sv er hr sagt:

Njrr Natnum gat san tvau brn, ht annat Freyr ok Freyja. au vru fgr litum ok mttug. Freyr er hinn gtasti af sum. Hann rr fyrir regni ok skini slar, ok ar me vexti jarar, ok hann er gott at heita til rs ok friar. Hann rr ok fslu manna. En Freyja er gtust af synjum, hon ann bœ himni er Flkvangr heitir, ok hvar sem hon rr til vgs, hon hlfan val, en hlfan inn. Sv er hr sagt:

Fr brnum Njarar. Njrr Natnum gat san tvau brn, ht annat Freyr, er einn er gtastr me guum. Hann rr fyrir regni ok skini slar, ok ar me jarar vexti. hann er gott at heita til rs ok friar. Hann rr frii ok fslu manna. Annat barn hans er Freyja, hon er gtust af synjum. Hon ann bœ himnum er Fl<k>vang<r> heitir, ok hvar sem hon rr til vgs, hon hlfan val allan, en hlfan inn. Sv segir:

38. Flkvangr heitir,
en ar Freyja rr
sessa kostum sal.
Hlfan val
hon kss hverjan dag,
en hlfan inn .
38. Flkvangr heitir,
en ar Freyja rr
sessa kostum sal.
Hlfan val
hon kss hverjan dag,
en hlfan inn .
38. Flkvangr heitir,
en ar Freyja rr
sessa kostum sal.
Hlfan val
hon kss hverjan dag,
en hlfan inn .
37. Flkvangr heitir,
en ar Freyja rr
kosta beztum sal.
Hlfan val
hon kss hvern dag,
en hlfan inn .

Salr hennar, Sessrmnir, hann er mikill ok fagr. En er hon ferr, ekr hon kttum tveim ok sitr rei. Hon er nkvmust mnnum til at heita, ok af hennar nafni er at <tignar> nafn er rkiskonur eru kalla<a>r frvur. Henni lkai vel mansngr. hana er gott at heita til sta."

Salr hennar, Sessrmnir, hann er mikill ok fagr. En er hon ferr, ekr hon kttum snum ok sitr rei. Hon er nkvmust mnnum til heita, ok af hennar nafni er at tignar nafn er rkiskonur eru kallaar freyjur. Henni lkai vel mansngr. hana er gott at heita til sta."

Salr hennar, Sessrmnir, er mikill ok fagr. Ok er hon ferr, ekr hon kttum tveim ok sitr rei. Hon er nkvmust mnnum til heita, ok af hennar nafni er at tignar nafn er rkiskonur eru kallaar frr. Henni lkai vel mansngr. hana er gott at heita til sta."

Sessvarnir heitir ok salr hennar. En er hon rr, ekr hon kttum snum ok sitr rei. Hon er nkvmust mnnum til heita, ok af hennar nafni er at tignar nafn er rkiskonur eru kallaar frr. Henni lkai vel mansngr. hana er gott at heita til sta."

GYLFAGINNING 25 [R] GYLFAGINNING 25 [T] GYLFAGINNING 25 [W] GYLFAGINNING 24 [U]

mlti Gangleri: "Miklir ykkja mr essir fyrir sr sirnir, ok eigi er undarligt at mikill kraptr fylgi yr, er r skulu kunna skyn goanna ok vita hvert bija skal hverrar bœnarinnar. Ea eru fleiri enn goin?"

Hr segir: "S er enn ss er Tr heitir. Hann er djarfastr ok bezt hugar, ok hann rr mjk sigri orrostum. hann er gott at heita hreystimnnum. at er ortak at s er thraustr, er um fram er ara menn ok ekki ssk fyrir. Hann var vitr sv at at er mlt at s er tspakr er vitr er. at er eitt mark um djarfleik hans, er sir lokkuu Fenrislf til ess at leggja fjturinn hann, Gleipni, tri hann eim eigi at eir mundu leysa hann, fyrr en eir lgu honum at vei hnd Trs munn lfsins. En er sir vildu eigi leysa hann, beit hann hndina af, ar er n heitir lflir, ok er hann einhendr ok ekki kallar sttir manna.

mlir Gangleri: "Miklir ykkja mr essir fyrir sr sir, ok eigi er undarligt at mikill kraptr fylgi yr, er r skulu kunna skyn guanna ok vita hvert bija skal hverrar bœnarinnar. Ea eru fleiri enn guin?"

Hr segir: "S er enn ss er Tr heitir. Hann er djarfastr ok bezt hugar, ok hann rr mjk sigri orrostum. hann er gott at heita hreystimnnum. at er ortak at s <er> thraustr, er um fram er ara ok ekki ssk fyrir. Hann var ok vitr sv at at er ok mlt at s er tspakr er vitrastr er. at er eitt mark um djarfleik hans, er sir lokkuu Fenrislf til ess at leggja fjturinn hann, Gleipni, tri hann eim eigi at eir myndu leysa hann, fyrr en eir lgu honum at vei hnd Ts munn hans. En er sir vildu ei leysa hann, beit hann hndina af, at er n heitir lflir, ok er hann einhendr ok ekki kallar sttir manna.

mlti Gangleri: "Miklir ykkja mr essir fyrir sr sirnir, ok eigi er undarligt at mikill kraptr fylgi yr, er r skulu kunna skyn guanna ok vita hvert bija skal hverrar bœnarinnar. Ea eru fleiri enn guin?"

Hr sagi: "S er enn ss er Tr heitir. Hann er djarfastr ok bezt hugar, ok hann rr mjk sigri orrostum. hann er gott at heita hreystimnnum. at er ortak at s er thraustr, er um fram er ara menn ok ekki ssk fyrir. Hann er ok vitr sv at at er ok mlt at s er trspakr er vitrastr er. at er eitt mark um djarfleik hans, er sir lokkuu Fenrislf til ess at leggja fjturinn hann, Gleifni, tri hann eim eigi at eir mundu leysa hann, fyrr en eir legi honum at vei hnd Ts munn hans. En er sir vildu eigi leysa hann, beit hann hndina af ar er n heitir lflir, ok er hann einhendr ok ekki kallar sttir manna.

Hversu bija skal sinn, ok fr Braga ok Heimdall. mlti Gangleri: "Miklir ykki mr essir fyrir sr sirnir, ok eigi er undr at mikill kraptr fylgi yr, er r skulu kunna skyn [g]uanna ok vita hvern bija skal hvers hlutar ea hverrar bœnar. Ea eru fleiri guin?"

Hr svarar: " er enn ss er Tr heitir. Hann er djarfastr ok breythugar, ok hann rr mjk sigri orrostum. hann er gott at heita hreystimnnum. at er ortak at s er thraustr er um fram er ara, ok at er eitt mark um hraustleik hans ok djarfleik, er sir lokkuu Fenrislf til ess at leggja hann fjturinn Gleifni, tri hann eim eigi at eir mundi leysa hann, fyrr en eir lgu honum [a]t vei hnd Ts munn hans. En er sirnir vildu eigi leysa hann, beit hann af hndina ar sem n heitir lflir, ok er hann einhendr. Hann er sv vitr at at er ok mlt at s s trspakr. En ekki er hann kallar sttir manna.

GYLFAGINNING 26 [R] GYLFAGINNING 26 [T] GYLFAGINNING 26 [W] GYLFAGINNING 25 [U]

Bragi heitir einn, hann er gtr at speki ok mest at mlsnild ok orfimi. Hann kann mest af skldskap, ok af honum er bragr kallar skldskapr, ok af hans nafni er s kallar bragr karla ea kvenna er orsnild hefir framar en arir, kona ea karlmar. Kona hans er Iunn, hon varveitir eski snu epli au er goin skulu bta er au eldask, ok vera allir ungir, ok sv mun vera allt til ragnarøkrs."

mlti Gangleri: "Allmikit ykki mr goin eiga undir gzlu ea trnai Iunnar."

mlti Hr ok hl vi: "Nr lagi at fœru einu sinni. Kunna mun ek ar af at segja, en skalt n fyrst heyra nfn sanna fleiri.

Bragi heitir einn, hann er gtr at speki ok mest at mlsnild ok orfimi. Hann kann mest af skldskap, ok af honum er bragr kallar skldskapr, ok af hans nafni er s kallar bragr karla er kvenna bragr er orsnild hefir framar en arir, kona er karl. Kona hans er Iunn, hon varveitir eski snu epli au er guin skulu bta er au eldask, ok vera allir ungir, ok sv mun vera allt til ragnarøkrs."

mlir Gangleri: "Allmikit ykki mr guin eiga undir gzlu ea trnai Iunnar."

mlir Hr ok hl vi: "Nr lagi at fœru einu sinni. Kunna mun ek ar af at segja, en skaltu n fyrst heyra fleiri nfn sanna.

Bragi heitir einn, hann er gtr af speki ok mest af mlsnild ok orfimi. Hann kann mest af skldskap, ok af honum er bragr kallar skldskapr, ok af hans nafni er s kallar bragr karla ea bragr kvenna er orsnild hefir framar en arir, kona ea karlmar. Hans kona er Iunn, hon varveitir eski snu epli au er guin skulu bta er au eldask, ok vera allir ungir, ok sv mun vera til ragnarøkkrs."

mlti Gangleri: "Allmikit ykki mr guin eiga undir gzlu ea trnai Iunnar."

sagi Hr ok hl vi: "Nr lagi at fœru eitt sinn. Kunna mun ek ar af at segja, en skaltu n fyrst heyra fleiri nfn sanna.

Bragi er einn ssinn, hann er gtr at speki ok mest at mlsnild ok orfimi. Hann kann mest af skldskap, ok af honum er bragr kallar skldskaprinn, ok af hans nafni er s kallar bragarmar, karla ea kvenna, er orsnild hefir framar en arir. Kona Braga heitir Iunn, hon varveitir eski snu epli au er guin skulu bta er au eldask, ok vera allir ungir, ok sv mun vera til ragnarøkkrs."

segir Gangleri: "Allmikit ykki mr guin eiga undir gzlu Iunnar ea trnai."

mlti Hr ok hl vi: "Nr lagi at fœru einu sinni. Kunna mun ek ar af at segja, en skalt n heyra fleiri nfn guanna.

GYLFAGINNING 27 [R] GYLFAGINNING 27 [T] GYLFAGINNING 27 [W] GYLFAGINNING 26 [U]

Heimdallr heitir einn, hann er kallar hvti ss, hann er mikill ok heilagr. Hann bru at syni meyjar nu ok allar systr. Hann heitir ok Hallinski ok Gullintanni, tennr hans vru af gulli. Hestr hans heitir Gulltoppr. Hann br ar er heitir Himinbjrg vi Bifrst. Hann er vrr goa ok sitr ar vi himins enda at gta brarinnar fyrir bergrisum, arf hann minna svefn en fugl. Hann sr jafnt ntt sem dag hundra rasta fr sr. Hann heyrir ok at er gras vex jru ea ull sauum ok allt at er hra ltr. Hann hefir lr ann er Gjallarhorn heitir, ok heyrir blstr hans alla heima. Heimdalar sver er kallat hfu. Hr er sv sagt:

Heimdallr heitir einn, hann er kallar hvti ss, hann er mikill ok heilagr. Hann bru at syni meyjar nu ok allar systr. Hann heitir ok Hallinski ok Gulltanni, tenn hans vru af gulli. Hestr hans heitir Gulltoppr. Hann br ar er heita Himinbjrg vi Bifrst. Hann er vrr gua ok settr ar vi himins enda at gta brarinnar fyrir bergrisum. Hann arf minna svefn en fugl. Hann sr jafnt ntt sem dag hundra rasta fr sr. Hann heyrir ok at er gras vex jru er ull sauum ok allt at er hra ltr. Hann hefir lr ann er Gjallarhorn heitir, ok heyrir blstr hans alla heima. Heimdalar sver er kallat hfu manns. Sv segir hr:

Heimdallr heitir einn, hann er kallar hvti ss, hann er mikill ok heilagr. Hann bru at syni meyjar nu ok allar systr. Hann heitir ok Hallinski ok Gullintanni, tenn hans vru af gulli. Hestr hans heitir Gulltoppr. Hann br ar er heita Himinbjrg vi Bifrst. Hann er vrr gua ok settr ar vi himins enda at gta brarinnar fyrir bergrisum, hann arf minna svefn en fugl. Hann sr jafnt ntt sem dag hundra rasta fr sr. Hann heyrir ok at er gras vex jru ok ull sauum ok allt at er hra ltr. Hann hefir lr ann er Gjallarhorn heitir, ok heyrir blst hans alla heima. Heimdallar sver er kallat hfu. at er sagt:

Heimdallr heitir einn, hann er kallar inn hvti ss, hann er mikill ok heilagr. Hann bru at syni nu meyjar ok allar systr. Hann heitir ok Hjlmski ok Gullintanni, tenn hans vru af gulli. Hestr hans heitir Gulltoppr. Hann br ar sem heitir Himinbjrg vi Bifrst. Hann er vrr gua ok sitr ar vi heims enda at gta brar fyrir bergrisum, hann arf minna svefn en fugl. Hann sr jafnt um ntt sem um dag hundra rasta fr sr. Hann heyrir ok at er gras vex jrunni ok ull sauum ok allt at er ltr. Hann hefir lr ann er heitir Gjallarhorn, ok heyrir blstr hans heima alla. Sv segir:

39. Himinbjrg heita,
en ar Heimdall
kvea valda vum.
ar vrr goa
drekkr vru ranni
glar hinn ga mj.
39. Himinbjrg heita,
en ar Heimdall
kvea valda vum.
ar vrr gua
drekkr vru ranni
glar hinn ga mj.
39. Himinbjrg heita,
en ar Heimdall
kvea valda vum.
ar vrr gua
drekkr vru ranni
glar hinn ga mj.
38. Himinbjrg heitir,
en ar Heimdallr br,
kvea valda vum
vrum gua.
Drekkr vru ranni
glar inn ga mj.

Ok enn segir hann sjlfr Heimdalargaldri:

Enn segir hann sjlfr Heimdallargaldri:

Ok enn segir hann sjlfr Heimdallargaldri:

Ok enn segir sjlfum Heimdallargaldri:

40. Nu em ek mœra mgr,
nu em ek systra sonr.
40. Nu em ek mœra mgr,
nu em ek systra.
40. Nu em ek mœra mg<r>,
nu em ek systra sonr.
39. Nu em ek meyja mgr,
nu em ek systra sonr.
GYLFAGINNING 28 [R] GYLFAGINNING 28 [T] GYLFAGINNING 28 [W] GYLFAGINNING 27 [U]

Hr heitir einn ssinn, hann er blindr. Œrit er hann styrkr, en vilja mundu goin at enna s yrfti eigi at nefna, vat hans handaverk munu lengi vera hf at minnum me goum ok mnnum.

Hr heitir einn ssinn, hann er blindr. Œrit er hann sterkr, en vilja guin at enna s urfi ei at nefna, vat hans handaverk munu lengi vera hf at minnum me guum ok mnnum.

Hr heitir einn ssinn, hann er blindr. Œrit er hann sterkr, en vilja mundu guin at enna s yrfti eigi at nefna, vat hans handaverk munu lengi vera hf at minnum me guum ok mnnum.

Hr heitir enn einn ssinn, hann er blindr. Œrit er hann sterkr, en vilja mundi goin ok menninir at enna sinn yrf[ti] eigi at nefna, vat hans handaverk munu lengi hf at minnum.

GYLFAGINNING 29 [R] GYLFAGINNING 29 [T] GYLFAGINNING 29 [W] GYLFAGINNING 28 [U]

Varr heitir einn, hinn gli ss. Hann hefir sk jkkvan. Hann er sterkr nst v sem rr er. Af honum hafa goin mikit traust allar rautir.

Varr heitir inn gli ss. Hann hefir sk ykkan. Hann er sterkr nst v sem rr. Af honum hafa guin mikit traust allar rautir.

Varr heitir einn, hinn gli ss. Hefir hann sk ykkan. Hann er sterkr nst v sem rr. Af honum hafa guin mikit traust allar rautir.

Varr heitir inn gli ss. Hann hefir sk ykkan. Nst v er hann sterkr sem rr. Af honum hafa goin mikit traust allar rautir.

GYLFAGINNING 30 [R] GYLFAGINNING 30 [T] GYLFAGINNING 30 [W] GYLFAGINNING 29 [U]

li ea Vli heitir einn, sonr ins ok Rindar. Hann er djarfr orrostum ok mjk happskeytr.

li ea Vli heitir einn, sonr ins ok Rindar. Hann er djarfr orrostum ok mjk happskeytr.

li ea Vli heitir einn, son ins ok Rindar. Hann er djarfr orrostum ok mjk happskeytr.

li ea Vli heitir einn, sonr ins ok Rindar. Hann er djarfr orrostum ok mjk hagskeytr.

GYLFAGINNING 31 [R] GYLFAGINNING 31 [T] GYLFAGINNING 31 [W] GYLFAGINNING 30 [U]

Ullr heitir einn, sonr Sifjar, stjpsonr rs. Hann er bogmar sv gr ok skfœrr sv at engi m vi hann keppask. Hann er ok fagr litum ok hefir hermanns atgervi. hann er ok gott at heita einvgi.

Ullr heitir einn, stjpsonr rs, en sonr Sifjar. Hann er bogmar sv gr ok skfœrr sv at engi m vi hann keppask. Hann er ok fagr litum ok hefir hermanns atgørvi. hann er gott at heita einvgi.

Ullr heitir einn, son Sifjar, stjpson rs. Hann er bogmar sv gr ok skfœrr at engi m vi hann keppask. Hann er fagr litum ok hefir hermanns atgervi. hann er gott at heita einvgi.

Ullr heitir einn, son Sifjar, stjpsonr rs. Hann er bogmar sv gr ok skfœrr sv vel at engi m vi hann keppa. Hann er fagr liti ok hann h[efir] hermanns atgervi. hann er gott at h[e]ita einvgjum.

GYLFAGINNING 32 [R] GYLFAGINNING 32 [T] GYLFAGINNING 32 [W] GYLFAGINNING 31 [U]

Forseti heitir sonr Baldrs ok Nnnu Nefsdttur. Hann ann sal himni er Glitnir heitir, en allir er til hans koma me sakarvandri, fara allir sttir braut. S er dmstar beztr me guum ok mnnum. Sv segir hr:

Forseti heitir sonr Baldrs ok Nnnu Nepsdttur. Hann ann sal himni er Glitnir heitir, en allir er til hans koma me sakarvankvi, fara allir sttir burt. S er dmstar beztr me guum ok mnnum. Sv segir hr:

Forseti heitir son Baldrs ok Nnnu Nepsdttur. Hann ann sal himni er Glitnir heitir, en allir er til hans koma me sakarvandri, fara allir sttir brott. S er dmstar baztr me guum ok mnnum. Sv segir hr:

Forseti heitir sonr Baldrs ok Nnnu Nefsdttur. Hann ann sal himni er Glitnir heitir, en allir er til hans koma me sakavendri, fara allir sttir brott. S er dmstar beztr me goum ok mnnum:

41. Glitnir heitir salr,
hann er gulli studdr
ok silfri akr it sama,
en ar Forseti
byggvir flestan dag
ok svfir allar sakar.
41. Glitnir heitir salr,
hann er gulli studdr
ok silfri akr it sama,
en ar Forseti
byggir flestan dag
ok svfir allar sakar.
41. Glitnir heitir salr,
hann <er> gulli studdr
ok silfri akr it sama,
en a<r> Forseti
byggir flestan dag
ok svfir allar sakir.
40. Glitnir heitir salr,
hann er gulli studdr
ok silfri sama,
en ar Forseti
byggvir flestan dag
ok svfir allar sakar.