GYLFAGINNING 38 [R] GYLFAGINNING 38 [T] GYLFAGINNING 38 [W] GYLFAGINNING 38 [U]

mlti Gangleri: "at segir at allir eir menn er orrostu hafa fallit fr upphafi heims eru n komnir til ins Valhll. Hvat hefir hann at f eim at vistum? Ek huga at ar skyldi vera allmikit fjlmenni."

svarar Hr: "Sat<t> er at er segir, allmikit fjlmenni er ar, en miklu fleira skal enn vera, ok mun ofltit ykkja er lfrinn kemr. En aldri er sv mikill mannfjli Valhll at eigi m eim endask flesk galtar ess er Shrmnir heitir. Hann er soinn hvern dag ok heill at [apt]ni. En essi spurni<n>g er n spyrr , ykki mr lkara at fir muni sv vsir vera at hr kunni satt <af> at segja. Andhrmnir heitir steikarinn, en Eldhrmnir ketillinn. Sv er hr sagt:

mlti Gangleri: "at segir at allir menn eir er orrostu hafa fallit fr upphafi heims eru n komnir til ins Valhll. Hvat hefir hann at f eim at vistum? Ek huga at at skyldi vera allmikit fjlmenni."

svarar Hr: "Satt er at er segir, allmikit fjlmenni er ar, en miklu fleira skal enn vera, ok mun ofltit ykkja er lfrinn kømr. En aldri er sv mikill mannfjlinn Valhll at ei m eim endask flesk galtar ess er Shrmnir heitir. Hann er soinn hvern dag ok heill at aptni. En essi spurning er n spyru, ykki mr lkara at fir munu vera sv vsir at hr kunni satt af at segja. Andhrmnir heitir steikarinn, en Eldhrmnir ketillinn. Sv er hr:

mlti Gangleri: "at segir at allir eir er orrostu hafa fallit fr upphafi heims eru n komnir til ins Valhll. Hvat hefir hann at f eim at vistum? Ek huga at ar skyldi vera allmikit fjlmenni."

sagi Hr: "Satt er at er segir, allmikit fjlmenni er ar, en miklu fleira skal enn vera, ok mun ofltit ykkja er lfrinn kemr. En aldri er sv mikill mannfjlinn Valhll at ei m eim endask flesk galtar ess er Shrmnir heitir. Hann er soinn hvern dag ok heill at aptni. En essi spurning er n spyrr , ykki mr lkara at fir munu sv vsir vera at hr kunni satt af at segja. Andhrmnir heitir steikarinn, en Eldhrmnir ketillinn. Sv er hr sagt:

Fr vist ok drykk me sum. segir Gangleri: "Hvat hefir inn at f sv mrgu flki sem ar er, ef allir vpndauir menn koma til hans?"

Hr segir: "ar er mikit fjlmenni, ok mun eigi ofmikit ykkja er lfrinn kemr. En aldri er sv mikit fjlmenni at eigi m endask flesk at er Shrmnir heitir. Hann er soinn hvern dag ok heill at aptni. En fir munu etta kunna at segja r. Andhrmnir heitir s[te]ikarinn, en Eldhrmnir ketillinn, sem hr segir:

46. Andhrmnir ltr
Eldhrmni
Shrmni soinn,
fleska bazt,
at at fir vitu
vi hvat einherjar alask."
46. Andhrmnir ltr
Eldhrmni
Shrmni soinn,
fleska bazt,
en at fir vitu
vi hvat einherjar alask."
46. Andhrmnir ltr
Eldhrmni
Shrmni soinn,
fleska bazt,
en at fir vitu
vi hvat einherjar alask."
44. Andhrmnir l[tr]
Eldhrmni
Shrmni soinn,
fleska bezt,
en at fir vitu
vi [hva]t einherjar alask."

mlti Gangleri: "Hvrt hefir inn at sama borhald sem einherjar?"

Hr segir: " vist er hans bori stendr gefr hann tveim lfum er hann , er sv heita: Geri ok Freki, ok ønga vist arf hann: vn er honum bi drykkr ok matr. Sv segir hr:

mlti Gangleri: "Hvrt hefir inn at sama borhald sem einherjar?"

Hr segir: " vist er hans bori stendr gefr hann tveim lfum er sv heita: Geri ok Freki, en enga vist arf hann: vn er honum bi drykkr ok matr. Sv segir hr:

mlti Gangleri: "Hvrt hefir inn at sama borhaldit sem einherjar?"

Hr sagi: " vist er hans bori stendr gefr hann tveim lfum, er sv heita: Geri ok Freki, en enga vist arf hann: vn er honum bi drykkr ok matr. Sv segir hr:

mlti Gangleri: "Hvrt hefir inn at sama borhald sem einherjar?"

Hr segir: " vist er stendr hans bori gefr hann tveim lfum, er hann , ok sv heita: Geri ok Freki, en enga vist arf hann, vn er honum bi matr ok drykkr, sem hr segir:

47. Gera ok Freka
ser gunntamir
hrigr Herjafr,
en vi vn eitt
vpngafigr
inn lifir.
47. Gera ok Freka
ser gunntamir
hrigr Herjafr,
en vi vn eitt
vpngafigr
inn lifir.
47. Gera ok Freka
ser gunntamir
hrigr Herjafr,
en vi vn eitt
vpngfugr
inn lifir.
45. Gera ok Freka
ser gunntamir
hrigr Herjafr,
en vi vn eitt
vpngfugr
inn lifir.

Hrafnar tveir sitja xlum honum ok segja eyru honum ll tindi au er eir sj ea heyra, eir heita sv: Huginn ok Muninn. sendi<r> hann dagan at fljga um allan heim ok koma eir aptr at dgurarmli. ar af verr hann margra tinda vss. v kalla menn hann hrafnagu, sv sem sagt er:

Hrafnar tveir sitja xlum honum ok segja eyru honum ll tindi au er eir sj er heyra, eir heita sv: Huginn ok Muninn. sendir hann dagan at fljga um heim allan ok koma eir aptr at dgurarmli. ar af verr hann margra tinda vss. v kalla menn hann hrafnagu, sv sem sagt er:

Hrafnar tveir sitja xlum honum ok segja eyru honum ll tindi au er eir sj ea heyra, eir heita sv: Huginn ok Muninn. sendir hann dagan at fljga um heim allan ok koma eir aptr at dagverarmli. ar af verr hann margra tinda vss. v kalla menn hann hrafnagu, sv sem sagt er:

Hraf[n]ar sitja tveir xlum hans ok segja honum ll tindi eyru hans, au er [ei]r sj ea heyra, eir heita sv: Huginn ok Muninn. sendir inn d[a]gan at fljga um heima alla ok koma aptr um dagver. v heitir hann hrafnagu, sem hr segir:

48. Huginn ok Muninn
fljga hverjan dag
jrmungrund yfir.
umk ek Hugin
at hann aptr ne komi,
sjmk ek meir at
                   [ Munin."
48. Huginn ok Muninn
fljga hverjan dag
jrmungrund yfir.
ttumk ek Hugin
at hann aptr komi,
sjmk ek meir um
                   [ Munin."
48. Huginn ok Muninn
fljga hverjan dag
jrmungrund yfir.
umsk ek Hugin
at hann aptr ne komi,
sjmsk meir um
                   [ Munin."
46. Huginn ok Muninn
fljga hvern dag
jrmungrund yfir.
umsk ek Hu[g]in
at hann aptr kemr,
sjmsk ek meir um
                   [ Munin."
GYLFAGINNING 39 [R] GYLFAGINNING 39 [T] GYLFAGINNING 39 [W] GYLFAGINNING 39 [U]

mlti Gangleri: "Hvat hafa einherjar at drykk at er eim endisk jafngngliga sem vistin, ea er ar vatn drukkit?"

segir Hr: "Undarliga spyru n, at Allfr mun bja til sn konungum ea jrlum ea rum rkismnnum ok muni gefa eim vatn at drekka, ok at veit tra mn at margr kemr s til Valhallar er drt mundi ykkjask kaupa vatnsdrykkinn ef eigi vri betra fagnaar angat at vitja, s er r olir sr ok svia til banans.

mlti Gangleri: "Hvat hafa einherjar at drykk at er eim endisk jafngngliga sem vistin, ea er ar vatn drukkit?"

segir Hr: "Undarliga spyru n, at Allfr mun bja til sn konungum ea jrlum ea rum rkismnnum ok muni gefa eim vatn at drekka, ok at veit tra mn at margr kømr s til Valhallar er drt mundi ykkjask kaupa vatnsdrykkinn ef ei vri betra fagnaar angat at vitja, s er r olir sr ok svia til banans.

mlti Gangleri: "Hvat hafa einherjar at drykk at er eim endisk jafngngliga sem vistin, ea er ar vatn drukkit?"

sagi Hr: "Undarliga spyrr n, at Alfr mun bja til sn konungum ea jrlum ea rum rkismnnum ok muni gef<a> eim vatn at drekka, ok at veit tra mn at margr kemr s til Valhallar er drt mundi ykkjask kaupa vatnsdrykkinn ef eigi vri betra fagnaar angat at vitja, s er r olir sr ok svia til banans.

segir Gangleri: "Hvat hafa einherjar at drykk er eim endisk jafngngliga sem vistin, ea e[r] ar vatn drukkit?"

H[r] segir: "Undarliga spyru, at Alfr mundi bja til sn konungum ea jrlum ok mundi hann gefa eim vatn at drekka. Margr kemr s til Valhallar er drt mundi ykkjask kaupa vatnsdrykkinn ef eigi vri betra fagnaar angat at vi[tj]a, s er r olir sr ok svia til b[ana]ns.

Annat kann ek r aan segja. Geit s er Heirn heitir stendr uppi Valhll ok btr barr af limum trs ess er mjk er nafnfrgt, er Lrar heitir, en r spenum hennar rennr mjr s er hon fyllir skapker hvern dag. at er sv mikit at allir einherjar vera fulldruknir af."

mlti Gangleri: "at er eim geysihaglig geit. Forkunnar gr vir mun at vera er hon btr af!"

mlti Hr: "Enn er meira mark at of hjrtinn Eiryrni, er stendr Valhll ok btr af limum ess trs, en af hornum <hans> verr sv mikill dropi at nir kemr Hvergelmi, en aan af falla r r er sv heita: S, V, Sekin, Ekin, Svl, Gunnr, Fjrm, Fimbulul, Gipul, Gpul, Gmul, Geirvimul, essar falla um sabygir. essar eru enn nefndar: yn, Vin, ll, Bll, Gr, Gunnrin, Nyt, Nt, Nnn, Hrnn, Vna, Veg, Svinn, jnuma."

Annat kann ek segja r aan. Geit s er Heirn heitir stendr upp Valhll ok btr barr af limum trs ess er mjk er nafnfrgt, er Lefar heitir, en r spenum hennar rennr mjr s er hon fyllir skapker hvern dag. at er sv mikit at allir einherjar vera fulldruknir af."

mlti Gangleri: "at er eim geysihaglig geit. Forkunnar vir mun s vera er hon btr!"

svarar Hr: "Enn er meira mark at um hjrtinn Eikyrra, er stendr Valhll ok btr af limum ess trs, en af hornum <hans> verr sv mikill dropi at nir kømr Hvergelmi, ok aan af falla r r er sv heita: S, V, Sekin, Ekin, Svl, Gunnr, Fjrm, Fimbul, Gipul, Gpul, Gmul, Geirvimul, essar falla um sabygir. essar eru enn: yn, Vin, ll, Hll, Gr, Gunnorm, Nyt, Nt, Nnn, Hrnn, Vna, Vog, Svinn, jnuma."

Annat kann ek segja r aan. Geit s er Heirn heitir stendr uppi Valhll ok btr barr af limum trs ess er mjk er nafnfrgt, er Lrar heitir, en r spenum hennar rennr mjr s er hon fyllir skaptker at hvern dag, er sv er mikit at allir einherjar vera fulldruknir af."

mlti Gangleri: "at er eim geysihaglig geit. Forkunnar gr vir mun s vera er hon btr af!"

sagi Hr: "Enn er meira mark of hjrtinn Eikyrni, er stendr Valhll ok btr af limum ess trs, en af hornum hans verr sv mikill dropi at nir kemr Hvergelmi, ok aan af falla r r er sv heita: S, V, Sekin, Ekin, Svl, Gunnr, Fjrm, Fimbul, ul, Gipul, Gpul, Gmul, Geirrumul, essar falla um sabygir. essar eru enn nefndar: yn, Vin, ll, Hll, Gr, Gunnorin, Nyt, Nt, Nnn, Hrnn, Vna, Veg, Svinn, jnuma."

Geit s er Heirn heitir stendr uppi Valhll ok btr barr af limum trs ess er Lrar heitir, en r spenum hennar rennr mjlk er hon fyllir me skaptkerit, r eru sv miklar at allir einherjar vera fulldruknir af."

segir Gangleri: "Haglig g[e]it er at. Gr vir mun at vera er hon btr af!"

segir Hr: "Meira er v[er]t um hjrt[i]nn Takyrni, er stendr Valhll ok btr af limum essa trs, en af hornum hans verr sv mikill dropi at nir kemr Hvergelmi, ok aan falla r r er sv heita: S, V, Skin, kin, Svll, Gunnr, Fjrm, Fimbulul, Gipul, Gjful, Gmul, Geirumul, essar falla um sabygir. essar eru enn nefndar: Fyri, Vinll, Hll, Gr, Gunnr, Ntt, Reytt, Nnn, Hrnn, Vna, Veglun, jnuma."

GYLFAGINNING 40 [R] GYLFAGINNING 40 [T] GYLFAGINNING 40 [W] GYLFAGINNING 40 [U]

mlti Gangleri: "etta eru undarlig tindi er n sagir . Geysimikit hs mun Valhll vera, allrngt mun ar opt vera fyrir durum."

svarar Hr: "Hv spyrr eigi ess hversu margar dyrr eru Valhll ea hversu strar? Ef heyrir at sagt muntu segja at hitt er undarligt ef eigi m ganga t ok inn hverr er vill. En at er me snnu at segja at eigi er røngra at skipa hana en ganga hana. Hr mttu heyra Grmnismlum:

mlti Gangleri: "etta eru undarlig tindi er n sagir . Geysimikil hs munu vera Valhll, all<r>ngt mun ar opt vera fyrir dyrum."

svarar Hr: "Hv spyru eigi ess hversu margar dyrr eru hllinni ea hversu strar? Ef heyrir at sagt muntu segja at hitt er undarligt ef eigi m ganga t ok inn hverr er vill. En at er me snnu at segja at eigi er røngra at skipa hana en ganga hana. Hr mttu heyra Grmnismlum:

mlti Gangleri: "etta eru undarlig tindi er n sagir . Geysimikit hs mun Valhll vera, allrngt mun ar opt fyrir dyrum vera."

sagi Hr: "Hv spyrr eigi ess hversu margar dyrr eru hllinni ea hversu strar? Ef heyrir at sagt muntu segja at hitt er undarligt ef eigi m ganga t ok inn hverr er vill. En <at> er me snnu at segja at eigi er røngra at skipa hana en ganga hana. Hr mttu heyra Grmnismlum:

segir Gangleri: "Mikit hs mun Valhll vera, ok rngt fyrir dyrum."

segir Hr:

49. Fimm hundra dura
ok of fjrum tøgum,
sv hygg ek Valhllu vera.
tta hundru einherja
ganga senn r einum durum
er eir fara me vitni
                   [ at vega."
49. Fimm hund<ru> dura
ok of fjrum tugum,
sv hygg ek Valhll vera.
tta hundru einherja
ganga senn r einum durum
er eir fara me vitni
                   [ at vega."
49. Fimm hundru dyra
ok of fjrum tugum,
sv hygg ek Valhll vera.
tta hundru einherja
ganga senn r einum durum
er eir fara vi vitni
                   [ at vega."
47. Fimm hundru dyra
ok fjra tugu,
sv hygg ek Valhllu vera.
tta hundru einherja
ganga r einum dyrum
er eir [ga]nga vi vitni
                   [ at vega."
GYLFAGINNING 41 [R] GYLFAGINNING 41 [T] GYLFAGINNING 41 [W] GYLFAGINNING 41 [U]

mlti Gangleri: "Allmikill mannfjli er Valhll, sv njta tr minnar at allmikill hfingi er inn er hann strir sv miklum her. Ea hvat er skemtun einherjanna er eir drekka eigi?"

Hr segir: "Hvern dag er eir hafa klzk, herva eir sik ok ganga t garinn ok berjask ok fellr hverr annan. at er leikr eira. Ok er lr at dgurarmli, ra eir heim til Valhallar ok setjask til drykkju, sv sem hr segir:

mlti Gangleri: "Allmikill mannfjli er Valhll, sv njta ek tr minnar at allmikill hfingi er inn er hann strir sv miklum her. Ea hvat er skemtan einherja?"

Hr segir: " er eir drekka eigi, fara eir t garinn ok berjask ok fellir hverr annan. at er leikr eira. Ok er lr at dgurarmli, ra eir heim til hallarinnar ok setjask til drykkju, sv sem hr segir:

mlti Gangleri: "Allmikill mannfjli er Valhllu, sv njta ek tr minnar, allmikill hfingi er inn er hann strir sv miklum her. Ea hvat er skemtan einherjanna er eir drekka eigi?"

Hr sagi: "Hvern dag er eir hafa klzk, herva eir sik ok ganga t garinn ok berjask ok fellir hverr annan. at er leikr eira. Ok er lr at dgurarmli, ra eir heim til hallarinnar ok setjask til drykkju, sv sem hr segir:

segir Gangleri: "Mikit fjlmenni er V[al]hllu. Ea hvat <er> skemtun einherja er eir drekka eigi?"

Hr segir: " er eir hafa klzk, ganga eir garinn t ok berjask ok fellir hverr annan. at er leikr eira. Ok at dagveri ra eir til Valhallar ok drykkju, sem hr segir:

50. Allir einherjar
ins tnum
hggvask hverjan dag.
Val eir kjsa
ok ra vgi fr,
sitja meir um sttir saman.
50. Allir einherjar
ins tnum
hggvask hverjan dag.
Val eir kjsa
ok ra vgi fr,
sitja meir um sttir saman.
50. Allir einherjar
ins tnum
hggvask hverjan dag.
Val eir kjsa
ok ra vgi fr,
sitja meir um sttir saman.
48. Allir einherjar
ins tnum
hggvask hvern dag.
Val eir kjsa
ok ra vgi fr,
sitja meir um sttir saman.

En satt er at er sagir: mikill er inn fyrir sr. Mrg dœmi finnask til ess. Sv er hr sagt orum sjlfra sanna:

En satt er at er sagir: mikill er inn fyrir sr. Mrg dœmi finnask til ess. Sv er hr sagt orum sjlfra sanna:

En satt er at er sagir: mikill er inn fyrir sr. Mrg dœmi finnask til ess. Sv er hr sagt orum sjlfra sanna:

Ok enn segir:

51. Askr Yggdrasils
hann er œztr via,
en Skblanir skipa,
inn sa,
en ja Sleipnir,
Bifrst bra,
en Bragi sklda,
Hbrk hauka,
en hunda Garmr."
51. Askr Yggdrasils
hann er œztr via,
en Skblanir skipa,
inn sa,
en ja Sleipnir,
Bifrst bra,
en Bragi sklda,
Hbrk hauka,
en hunda Garmr."
51. Askr Yggdrasils
hann er œztr via,
en Skblanir skipa,
inn sa,
en ja Sleipnir,
Bifrst bra,
en Bragi sklda,
Hbrk hauka,
en hunda Garmr."
49. Askr Yggdrasils
er œztr via,
en Skblanir skipa,
inn sa,
en ja Sleipnir,
Bifrst bra,
en Br[a]gi sklda,
Hbrk hauka,
en hunda Garmr."
GYLFAGINNING 42 [R] GYLFAGINNING 42 [T] GYLFAGINNING 42 [W] GYLFAGINNING 42 [U]

mlti Gangleri: "Hverr ann hest Sleipni? Ea hvat er fr honum at segja?"

Hr segir: "Eigi kanntu deili Sleipni ok eigi veiztu atburi af hverju hann kom, en at mun r ykkja frsagnar vert.

mlti Gangleri: "Hverr ann hest Sleipni? Ea hvat er fr honum at segja?

Hr segir: "Eigi kanntu deili Sleipni ok eigi veiztu atburi af hverju hann kom, en at mun r ykkja frsagnar vert.

mlti Gangleri: "Hverr ann hest Sleipni? Ea hvat er fr honum at segja?"

Hr sagi: "Eigi kanntu deili Sleipni ok eigi veiztu atburi af hverju hann kom, en at mun r ykkja frsagnar vert.

Fr v er er Loki gat Sleipni vi Svailfœra. Gangleri segir: "Hvaan kom hestrinn Sleipnir?"

at var snimma ndvera byg goanna, er goin hfu sett Migar ok gert Valhll, kom ar smir nkkvorr ok bau at gera eim borg rim misserum sv ga at tr ok ørugg vri fyrir bergrisum ok hrmursum tt eir komi inn um Migar. En hann mlti sr at til kaups at hann skyldi eignask Freyju, ok hafa vildi hann sl ok mna. gengu sirnir tal ok ru rum snum, ok var at kaup gert vi smiinn at hann skyldi eignask at er hann mlti til ef hann fengi gert borgina e<i>num vetri. En hinn fyrsta sumarsdag, ef nkkvorr hlutr vri gjrr at borgi<nni>, skyldi hann af kaupinu. Skyldi hann af øngum manni li iggja til verksins. Ok er eir sgu honum essa kosti, beiddisk hann at eir skyldu lofa <at hann> hefi li af hesti snum er Svailfœri heitir. En v r Loki er at var til lagt vi hann.

at var snimma ndvera byg guanna, er guin hfu sett Migar ok grt Valhll, kom ar smir nkkurr ok bau at gøra eim borg rim misserum sv ga at tr ok ørugg vri fyrir bergrisum ok hrmursum tt eir kœmi inn um Migar. En hann mlti sr at til kaups at hann skyldi eignask Freyju, ok hafa vildi hann sl ok mna. gengu sirnir tal ok ru rum snum, ok var at kaup grt vi smiinn at hann skyldi eignask at er hann mlti til ef hann fengi grt borgina einum vetri. En inn fyrsta dag sumars, ef nkkurr hlutr vri grr at borginni, skyldi hann af kaupinu, ok skyldi hann af øngum manni li iggja til verksins. En er eir sgu honum essa kosti, beiddisk hann at eir skyldu lofa at hann hefi li af hesti snum er Svailfœri heitir. En v r Loki er at var til lagt vi hann.

at var snemma ndvera byg guanna, er guin hfu sett Migar ok grt Valhll, kom ar smir nkkurr ok bau at gera eim borg rim misserum sv trausta at ørugg vri fyrir bergrisum ok hrmussum at eir kœmi inn um Migar. En hann mlti sr at til kaups at hann skyldi eignask Freyju, ok hafa vildi hann sl ok mna. gengu sir tal ok ru rum snum, ok var at kaup grt vi smiinn at hann skyldi eignask at er hann mlti til ef hann fengi grt borgina einum vetri. En hinn fyrsta sumarsdag, ef nkkurr hlutr vri gjrr at borginni, skyldi hann af kaupinu. Skyldi hann af engum manni li iggja til verksins. En er eir sgu honum essa kosti, beiddisk hann at eir skyldu lofa at hann hefi li af hesti snum er Svailfari heitir. En v r Loki er at var til lagt vi hann.

Hr segir: "Smir nkk[u]rr kom til sa ok bau at gera eim borg rim misserum er ørugg vri fyrir bergrisum. En hann mlti til ka[ups] at eiga Freyju, ok hafa vill hann sl ok mna. rddu sirnir at ef nkkurr hlutr vri vangerr at borginni sumardag inn fyrsta, skyldi hann af kaupinu, ok engi mar skyldi honum li ve[i]ta. Hann beiddisk at hafa li af hesti snum Svailfœra, ok o[lli] v tillagi Loki.

Hann tk til hinn fyrsta vetrardag at gera borgina, en of ntr dr hann til grjt hestinum. En at tti sunum mikit undr hversu str bjrg s hestr dr, ok hlfu meira rekvirki g[er]i hestrinn en smirinn. En at kaupi eira vru sterk vitni ok mrg sœri, fyrir v at jtnum tti ekki trygt at vera me sum grialaust ef rr kvmi heim, en var hann farinn austrveg at berja trll. En er lei vetrinn, sttisk mjk borgargerin ok var hon sv h ok sterk at eigi mtti at leita. En er rr dagar vru til sumars, var komit mjk at borghlii.

Hann tk til hinn fyrsta vetrardag at gøra borgina, en of ntr dr hann til grjt hesti<n>um. En at tti sunum mikit undr hversu str bjrg s hestr dr, ok hlfu meira rekvirki gøri hestrinn en smirinn. En at kaupi eira vru sterk vitni ok mrg sœri, fyrir v at jtnum tti ekki trygt at vera me sum grialaust ef rr kœmi heim, en var hann farinn austrveg at berja trll. En er lei vetrinn, sttisk mjk borgargjrin ok var hon sv h ok sterk at eigi mtti at leita. En er rr dagar vru til sumars, var komit mjk at borgarhlii.

Hann tk til inn fyrsta vetrardag at gøra borgina, en of ntr dr hann til grjt hestinum. En at tti sum mikit undr hversu str bjrg s hestr dr, ok hlfu meira rekvirki geri hestrinn en smirinn. En at kaupi eira vru sterk vitni ok mrg sœri, fyrir v at jtnum tti ekki trygt at vera me sum grialaust ef rr kœmi heim, en var hann farinn austrveg at berja trll. En er lei vetrinn, sttisk mjk borgarsmin ok var hon sv h ok sterk at eigi mtti at leita. En er rr dagar vru til sumars, var komit mjk at borghlii.

Hann geri borgina ok dr til grjt um ntr hestinum. Undr tti sunum hve str bjrg hann fœri til. Hlfu meira geri hestrinn en smirinn. En at kaupinu vru sterk vitni, v at jtunninn ttisk grialauss me sum, ef jtunninn vri ar er rr kœmi heim, en hann var farinn austrveg at berja trll. Borgin var sterk ok h sv at eigi mtti at leita.

settusk guin dmstla sna ok leituu ra, ok spuri hverr annan hverr v hefi rit at gipta Freyju Jtunheima ea spilla loptinu ok himninum sv at taka aan sl ok tungl ok gefa jtnum. En at kom samt me llum at essu mundi rit hafa s er flestu illu rr, Loki Laufeyjarson, ok kvu hann veran ills daua ef eigi hitti hann r til at smirinn vri af kaupinu, ok veittu Loka atgngu. En er hann var hrddr svari hann eia at hann skyldi sv til haga at smirinn skyldi af kaupinu, hvat sem hann kostai til.

Ok it sama kveld er smirinn k t eptir grjtinu me hestinn Svailfœra, hljp r skginum nkkvorum merr at hestinum ok hrein vi. En er hestrinn kendi hvat hrossi etta var, œddisk hann ok sleit sundr reipin ok hljp til merarinnar, en hon undan til skgar ok smirinn eptir ok vill taka hestinn. En essi hross hlaupa alla ntt ok dvelsk smin ntt. Ok eptir um daginn var ekki sv smat sem fyrr hafi orit. Ok er smirinn sr at eigi mun lokit vera verkinu, fœrisk smirinn jtunm. En er sirnir s at til vss at ar var bergrisi kominn, var eigi yrmt eiunum, ok klluu eir r, ok jafnskjtt kom hann, ok v nst fr lopt hamarrinn Mjlnir, galt smarkaupit ok eigi sl ok tungl, heldr synjai hann honum at byggva Jtunheimum ok laust at hit fyrsta hgg er haussinn brotnai smn mola ok sendi hann nir undir Niflhel.

settusk guin dmstla ok leituu ra, ok spuri hverr annan hverr v hefi rit at gipta Freyju Jtunheima ea spilla loptinu ok himnunum sv at taka aan sl ok tungl ok gefa jtnum. En at kom samt me llum at essu mundi rit hafa s er flestu illu rr, Loki Laufeyjarson, ok kvu hann veran ills daua ef eigi hitti hann r til at smirinn vri af kaupinu, ok veita Loka atgngu. En er hann var hrddr svari hann eia at hann skyldi sv til haga at smirinn vri af kaupinu, hvat sem hann kostai til.

Ok it sama kveld er smirinn k t eptir grjtinu me hestinn Svailfœra, hljp r skgi nkkurum merr ok at hestinum ok hrein vi. En er hestrinn kendi hvat hrossa etta var, œddisk hann ok sleit sundr reipin ok hljp til merarinnar, en hon undan til skgar ok smirinn eptir ok vill taka hestinn. En essi hross hlaupa alla ntt, ok eptir um daginn var ekki sv smat sem fyrr hafi. Ok er smirinn sr at eigi mun lokit vera verkinu, fœrisk smirinn jtunm. En er sirnir s at til vss at ar var bergrisi kominn, var eigi yrmt eiunum, ok klluu eir r, ok jafnsnart kom hann, ok v nst fr lopt hamarrinn Mjlnir. Galt hann smarkaupit ok eigi sl ea tungl, heldr synja<i> hann honum at byggja Jtunheimum ok laust at it fyrsta hgg er haussinn brotnai smmola, en sendi hann nir undir Niflheim.

settusk guin dmstla sna ok leituu ra, ok spuri hverr annan hverr v hefi rit at gipta Freyju Jtunheima ea spilla loptinu ok himninum sv at taka aan sl ok tungl ok gefa jtnum. En at kom samt me llum at essu mundi rit hafa s er flestu illu rr, Loki Laufeyjarson, ok sgu hann verugan ills daua ef eigi hitti hann r til at smirinn vri af kaupinu, ok veittu Loka atgngu. En er hann var hrddr sr hann eia at hann skyldi sv til haga at smirinn vri af kaupinu, hvat sem hann kostai til.

Ok hit sama kveld er smirinn k t eptir grjtinu me hestinn Svailfara, hljp r skgi nkkurum merr ok at hestinum ok hrein vi. En er hestrinn kendi hvat hrossa at var, œddisk hann ok sleit sundr reipin ok hljp skginn, en hon undan ok smirinn eptir ok vill taka hestinn. En essi hlaupa alla ntt ok dvelsk smin. ntt ok eptir um daginn var ekki sv smat sem vant var. Ok er smirinn sr at eigi mun lokit vera verkinu, fœrisk smirinn jtunm. En er sirnir s at til vss at ar var bergrisi kominn, var eigi yrmt eiunum, ok klluu eir r, ok jafnskjtt kom hann, ok v nst fr lopt hamarrinn Mjlnir. Galt hann smarkaupit ok eigi sl ea tungl, heldr synjai hann honum at byggja Jtunheimum ok laust at hit fyrsta hgg at haussinn brotnai smn mola en sendi hann nir undir Niflhel.

En er rr dagar vru eptir smarinnar, settusk guin sti sn ok spuri hverr annan hverr v ri at gipta Freyju Jtunheima ea spilla loptinu, ef himinninn døktisk ef sl ea tungl vri brott tekin ok gefit jtnum. En at kom n samt me eim at Loki tti rit hafa, ltu hann veran ills daudaga ef eigi hitti hann r til at smirinn v[r]i af kaupinu, ok veittu n Loka atgngu. En er hann var hrddr, svari hann ei at hann mundi sv til haga at smirinn vri af kaupinu, hvat sem hann kostai til.

En er smirinn k eptir grjtinu me hestinum Svailfœra, hljp r skgi merr nkkur ein samt ok hrein ok hvein vi. En hestrinn kendi hvrt hrossit var, ok œrisk ok sleit sundr reipin ok hljp til merarinnar, en hon til skgar undan ok smirinn eptir ok vill taka hestinn. En hrossin hlaupa alla nttina ok dvelsk smin ntt, ok eptir um daginn var ekki sv smat sem fyrri. En er hann sr at eigi m smat vera, fœrisk hann jtunm. En er sirnir s at, var eigi yrmt eiunum, ok nefndu r, ok egar kom hann, ok fœri lopt hamarinn, ok guldu smarkaupit ok laust hann Hel ok sendu Niflheim.

En Loki hafi fer haft til Svailfœra at nkkvoru sar bar hann fyl. at var grtt ok hafi tta fœtr, ok er s hestr beztr me goum ok mnnum. Sv segir Vlusp:

En Loki hafi fer haft til Svailfœra at nkkuru sar bar hann fyl. at var gott ok hafi tta fœtr, ok er s hestr me guum ok mnnum beztr. Sv segir Vlusp:

En Loki hafi fer haft til Svailfœra at nkkuru sar bar hann fyl. at hafi tta fœtr, ok er s hestr baztr me guum ok mnnum. Sv segir Vlusp:

En Loki hafi fr til Svailfœra at hann bar fyl. at var grtt at lit ok hafi tta fœtr. S hestr var beztr me guum ok mnnum. Sv segir Vlusp:

52. gengu regin ll
rkstla,
ginnheilug go,
ok of at gttusk,
hverr hefi lopt allt
lvi blandit
ea tt jtuns
s mey gefna.

53. gengusk eiar,
or ok sœri,
ml ll meginlig
er meal fru.
rr einn at vann,
runginn mi,
hann sjaldan sitr
er hann slkt of fregn."

52. gengu regin ll
rkstla,
ginnheilug gu,
ok of at gttusk,
hverr hefi lopt allt
lvi blandit
ea tt jtuns
s mey gefna.

53. gengusk eiar,
or ok sœri,
ml ll meginlig
er meal vru.
rr einn ar v,
runginn mi,
hann sjaldan sitr
er hann slkt of fregn."

52. gengu regin ll
rkstla,
ginnheilug go,
ok um at gttusk,
hverr hefi lopt allt
lvi blandit
ea tt jtuns
s mey gefna.

 
 
 
 
53. rr einn at v,
runginn mi,
hann sjaldan sitr
er hann slkt of fregn."

50. gengu regin ll
rkstla,
ginnheilug gu,
ok um at gttusk,
hverr hefi lopt
lvi blandit
ea tt jtuns
skmey gefn[a].

51. gengusk eiar,
or ok sœri,
ml ll meginlig
er meal fru.
rr einn ar v,
runginn mi,
hann sjaldan sitr
er hann slkt of fregn."

GYLFAGINNING 43 [R] GYLFAGINNING 43 [T] GYLFAGINNING 43 [W] GYLFAGINNING 43 [U]

mlti Gangleri: "Hvat er at segja fr Skblani er hann er beztr skipa? Hvrt er ekki skip jaf<n>gott sem hann er ea jafnmikit?"

Hr segir: "Skblanir er beztr skipanna ok me mestum hagleik gerr, en Naglfari er mest skip, at er Muspell. Dvergar nkkvorir, synir valda, geru Skblani ok gfu Frey skipit. Hann er sv mikill at allir sir megu skipa hann me vpnum ok herbnai, ok hefir hann byr egar er segl er dregit, hvert er fara skal. En er eigi skal fara me hann s, er hann grr af sv mrgum hlutum ok me sv mikilli list at hann m vefja saman sem dk ok hafa pung snum."

mlti Gangleri: "Hvat er at segja fr Skblani er hann er beztr skipa? Hvrt er ekki skip jafnmikit sem hann?"

Hr segir: "Skblanir er beztr skipanna ok me mestum hagleik grr, en Naglfar er mest skip, at Muspell. Dvergar nkkurir, synir valda, gøru Skblani ok gfu Freyju skipit. Hann er sv mikill at allir sir megu skipa hann me vpnum ok herbnai, ok hefir hann byr egar er segl er dregit, hvert er fara skal. En er eigi skal me hann s, er hann grr af sv mrgum hlutum ok me sv mikilli list at hann m vefja saman sem dk ok hafa pung snum."

mlti Gangleri: "Hvat er at segja fr Skblani er hann er beztr skipa? Hvrt er ekki skip jafnmikit sem hann?"

Hr svarai: "Skblanir er beztr skipanna ok me mestum hagleik grt, en Naglfar er mest skip. Dvergar nkkurir, synir valda, gøru Skblani ok gfu Frey skipit. Hann er sv mikill at allir sir megu skipa hann me vpnum ok herbnai, ok hefir hann byr egar er segl er upp dregit, hvert er fara skal. En er eigi skal me hann sj fara, er hann grr af sv mrgum hlutum ok me sv mikilli list at hann m vefja saman sem dk ok hafa pungi snum."

spyrr Gangleri: "Hvat er sagt fr Skblani, er hann bezt skipa?"

Hr segir: "Hann er beztr ok hagligastr, en Naglfari er mestr, at eiga Muspellsmegir. Dvergar nkkurir ger[u] Skblani ok gfu Freyju. Hann er sv mikill at allir mega skipa hann mer herbnai, ok hefir byr egar segl er dregit upp, hvert er fara vill. En ef eigi skal honum s fara, er hann gerr af sv mrgum hlutum at hann m vefja saman ok hafa pungi snum."